Madeiradue er en fugleart i duefamilien som har sin naturlige utbredelse på øya Madeira. Den er storvokst, mangler markerte vingetegninger og har et mørkere blågrått inntrykk sammenlignet med de fleste andre duer.
Madeiradua tilhører slekten Columba, som rummer omtrent 30 ulike duearter. Den blir 40–45 centimeter lang, har et vingespenn på 68–74 centimeter og en voksen fugl veier 390–520 gram.
Madeiradua er endemisk for øya Madeira, som vil si at arten kun holder til her. Tidligere levde den også på naboøya Porto Santo, men er nå utryddet herfra. Den opptrer oftest i laurbærskog, jordbrukslandskap og rundt huler i fjellene.
Madeiradua kan hekke når som helst på året, men de fleste hekker mellom februar og juni. Den bygger reir enten i klippeformasjoner eller i hulrom i trær noen meter over bakken. Reiret består av kvister, og de legger ett hvitt egg per kull. Egget ruges i 19-20 dager og ungen forblir i reiret i omtrent 28 dager før den er flyvedyktig.
Næringskilden til madeiradue er hovedsakelig frukt, planterester og frø. De driver næringssøk både på bakken og oppe i trær.
Madeiradue er en standfugl. Likevel har den regelmessige forflytninger gjennom året. Om vinteren kommer den ofte ned fra fjellene og holder til i jordbrukslandskap.
Bestanden av madeiradue har, etter lang tids nedgang, stabilisert seg. I 2015 anslo Birdlife Interntional at bestanden er på 5700–6700 par. Laurbærskogen, som er et viktig habitat for madeiradue, har krympet i omfang over de siste tiårene, og utgjør nå kun omtrent 13 prosent av landarealet på Madeira. Svartrotte kan predatere egg og unger, og er en av de viktigste faktorene til mislykket hekking. Madeiradue ble også jaktet på, men er nå fredet for å ivareta de gjenværende individene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.