lukten etter regn

Vår nese er meget følsom for lukten av geosmin, som er en av kildene til lukten etter regn. I kjemisk forstand er geosmin en bisyklisk alkohol med formel C₁₂H₂₂O.

Geosmin dannes i de grampositive bakteriene Streptomyces, en slekt av aktinobakterier. Aktinobakterier finnes i jord og ferskvann, men er spesielt vanlig i jord med høyt innhold av organisk materiale, som i kompost. Forbindelsen frigjøres blant annet når disse mikroorganismene produserer sporer.

I ferskvann kan blågrønnbakterier og aktinobakterier lage geosmin, som sammen med 2-metylisoborneol kan gi jordlukt og jordsmak i drikkevann.

Jordlukten kan bli lagret i fisk som lever i vannet. Lukten av jord fra rødbeter skyldes geosmin.

Lukten av regn etter en periode med varmt og tørt vær kan også komme av en kompleks blanding av organiske stoffer fra plantemateriale, blant annet lipider og fettsyrer. En teori går ut på at noen av disse stoffene skal hindre vekst når det er lite vann i jorden.

Betegnelsen Petrichor kommer av de greske ordene petra, som betyr stein, og ichor, som ifølge gresk mytologi er den eteriske væsken som flyter i årene til guder.

Geosmin kommer av de greske ordene for jord og lukt.

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har ved hjelp av høyhastighetsvideo kunnet vise hvordan regndråper fanger opp luftbobler i den tørre jorden og sprer dem ut i luften som en aerosol som kan bli fraktet med vinden. De mener at dette er mekanismen for spredningen av luktkomponentene i regnvær etter en tørkeperiode. Lett regn gir mer spredning av lukten enn kraftig regn. De viser også at virus og bakterier i jorden kan bli spredd ut i luften på denne måten.

• luktesansen
• nedbør

• MIT – News: Bilder og video av eksperimentet som utforsker spredning av luftbobler gjennom regndråper (engelsk)