lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder

Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder er en norsk lov som regulerer kommunens forkjøpsrett til leiegårder som overdras til andre enn staten eller den fylkeskommunen der eiendommen ligger. Loven inneholder blant annet regler om hva som menes med «leiegård», i hvilke tilfeller forkjøpsretten kan gjøres gjeldende, samt fremgangsmåten for å gjøre forkjøpsretten gjeldende.

Kommunen kan benytte seg av forkjøpsretten på vegne av beboerne i den aktuelle leiegården. Hvis beboerne ønsker å kjøpe leiegården, trer de inn i kjøpet på de betingelsene som fremgår av kjøpekontrakten. Beboerne må overta hele leiegården, og de må selv finansiere kjøpet og etablere borettslag eller eierseksjonssameie. Kommunen skal være en tilrettelegger i prosessen.

Loven ble vedtatt som ledd i et reformprogram i boligsektoren, med mål om å kunne gi alle medlemmer av samfunnet et boligtilbud av god kvalitet og med overkommelige bokostnader. Ved å gi kommunene forkjøpsrett på vegne av beboerne, var tanken å oppnå større bruk av borettslag i den eldre boligmassen og på denne måten gi beboerne mulighet til å overta boligene sine. Dette var før eierseksjonsloven ble vedtatt, og i dag gir loven også adgang til å etablere eierseksjonssameie i stedet for borettslag. Det overordnede formålet med loven var å gi beboerne muligheter til å overta sine boliger selv og samtidig gi kommunene muligheter for å disponere en noe større andel av den eksisterende boligmassen.