Tor Jonsson, født i Lom, norsk forfatter. Var en tid gårds- og gartnerarbeider, senere journalist. Bitre barndomsopplevelser forklarer Jonssons sterke opposisjon til kulturelle og sosiale forhold i bondesamfunnet. Utgav diktsamlingene Mogning i mørkret (1943), Berg ved blått vatn (1946) og Jarnnetter (1948), artikkelsamlingen Nesler (1950) og enakteren Siste stikk (1951, 1. premie i Kirkedepartementets konkurranse om amatørskuespill). Ved sin død stod Jonsson som en av våre mest lovende diktere, selvstendig og myndig i tanke som i form.

Posthumt utkom Nesler II (1952) og diktsamlingen Ei dagbok for mitt hjarte (1951), et gripende vitnesbyrd om den ensomhet som drev ham i døden («verst er å gå frå usådd åker / og ufødd vår»). Dikt i samling kom 1956 med minneord av Jan-Magnus Bruheim og Tore Ørjasæter, og Jonsson ble tildelt Litteraturkritikerprisen posthumt for boken. Prosa i samling kom 1960 med etterord av Helge Skaranger, som redigerte begge bøkene. I 1970 kom diktutvalget Og evig er ordet med etterord av Reidar Djupedal. Tekster i samling, I/II (ved Inger Heiberg) kom i 1973 og 1976; en utvidet utgave Dikt i samling i 1987. Kritikerprisen post mortem (1956).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.