Tor Jonsson, født i Lom, norsk forfatter. Var en tid gårds- og gartnerarbeider, senere journalist. Bitre barndomsopplevelser forklarer Jonssons sterke opposisjon til kulturelle og sosiale forhold i bondesamfunnet. Utgav diktsamlingene Mogning i mørkret (1943), Berg ved blått vatn (1946) og Jarnnetter (1948), artikkelsamlingen Nesler (1950) og enakteren Siste stikk (1951, 1. premie i Kirkedepartementets konkurranse om amatørskuespill). Ved sin død stod Jonsson som en av våre mest lovende diktere, selvstendig og myndig i tanke som i form.

Posthumt utkom Nesler II (1952) og diktsamlingen Ei dagbok for mitt hjarte (1951), et gripende vitnesbyrd om den ensomhet som drev ham i døden («verst er å gå frå usådd åker / og ufødd vår»). Dikt i samling kom 1956 med minneord av Jan-Magnus Bruheim og Tore Ørjasæter, og Jonsson ble tildelt Litteraturkritikerprisen posthumt for boken. Prosa i samling kom 1960 med etterord av Helge Skaranger, som redigerte begge bøkene. I 1970 kom diktutvalget Og evig er ordet med etterord av Reidar Djupedal. Tekster i samling, I/II (ved Inger Heiberg) kom i 1973 og 1976; en utvidet utgave Dikt i samling i 1987. Kritikerprisen post mortem (1956).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.