Lofothest, en liten, langragget, primitiv hestetype som levde som utegangerhest i Lofoten, Vesterålen og tilgrensende distrikter. Beskrives som en dvergrase, 120–130 cm høy, grov, oftest skimlet blakk, med opptil halvmeterlangt hårlag. Den gikk ute hele året og levde av det den kunne finne, også fisk. Ca. 1850 skal denne nøysomme og hardføre hesten ha vært ganske vanlig. Den ble mye brukt enkelte steder på Helgeland til å bære kløv. Det siste kjente eksemplaret av denne rasen ble avlivet i 1954 på grunn av nedslitte tenner nær femti år gammel i Sørfjorden i Rødøy kommune. Et eksemplar finnes utstoppet i Bergens museum, og skjelettet ble undersøkt og beskrevet av August Brinkmann (Bergens museums årbok 1919–20). Han mente at den representerte en meget gammel hestetype, som med hensyn til bygningstrekk var forskjellig fra fjordhesten. Lofothesten ansees å være i slekt med nordlandshesten/lyngshesten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.