Likhetsprinsippet, en ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel som stiller krav om at forvaltningsorganer ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehandling av borgerne. Forskjellsbehandling vil være usaklig hvis den strider mot alminnelige rettferds- og likhetsidealer, eller hvis den er basert på hensyn som fremtrer som irrelevante i forhold til den lov som regulerer vedkommende saksområde, eller ut fra en mer allmenn vurdering av sakstypen, selv om disse hensyn kanskje ville kunne være saklige i en annen sammenheng. Eksempelvis har Høyesterett lagt til grunn at det var usaklig å nekte fornyelse av skjenkebevilling fordi bedriften var i arbeidskonflikt og ble drevet med streikebrytere, og å nekte fornyelse av en hotellbevilling bl.a. fordi man ønsket å overta lokalene til sykepleierhybler.

Likhetsprinsippet innebærer at den som mener seg usaklig forskjellsbehandlet, ikke behøver å dokumentere at det er tatt usaklige hensyn; det er tilstrekkelig at det kan påvises en ulikebehandling som forvaltningen ikke kan gi noen holdbar begrunnelse for. Men hvis forvaltningen kan sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen skyldes en bevisst omlegging av praksis, for eksempel i form av skjerping av kravene til rensing av utslipp i sjø eller vassdrag, er dette i seg selv et saklig hensyn.

Brudd på likhetsprinsippet vil kunne medføre at et vedtak som innebærer at en part er blitt stilt dårligere enn andre, blir kjent ugyldig ved forvaltningsmessig overprøving, ved dom eller etter påtale fra Sivilombudsmannen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.