Liberum veto, betegnelse for den rett de polske riksdagsmenn hadde til å avbryte hele riksdagens forhandlinger og annullere alle dens tidligere vedtak under samlingen. Opprinnelig hadde det vært tale om et krav om enstemmighet i konkrete vedtak. Den første gang riksdagen ble sprengt på denne måten var i 1652, og i første halvdel av 1700-tallet skjedde det ofte. Uttrykket «polsk riksdag» skriver seg fra denne skikken, som hindret alle reformer i landet. Den gikk ut av praktisk bruk etter 1764. Når det gjelder konkrete saker, innførte grunnloven av 1791 flertallsavgjørelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.