Liberum veto, betegnelse for den rett de polske riksdagsmenn hadde til å avbryte hele riksdagens forhandlinger og annullere alle dens tidligere vedtak under samlingen. Opprinnelig hadde det vært tale om et krav om enstemmighet i konkrete vedtak. Den første gang riksdagen ble sprengt på denne måten var i 1652, og i første halvdel av 1700-tallet skjedde det ofte. Uttrykket «polsk riksdag» skriver seg fra denne skikken, som hindret alle reformer i landet. Den gikk ut av praktisk bruk etter 1764. Når det gjelder konkrete saker, innførte grunnloven av 1791 flertallsavgjørelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.