liberum veto

Liberum veto var et veto som kunne nedlegges av alle polske riksdagsmenn på 1600- og 1700-tallet for å stanse et vedtak i Sejm (underhuset). Dersom liberum veto ble nedlagt, ble nasjonalforsamlingens forhandlinger avbrutt, og alle dens tidligere vedtak ble annullert.

Faktaboks

uttale:
lˈiberum vˈeto
etymologi:
latin ‘fritt veto’

Den første gang riksdagen ble sprengt som følge av at noen la ned liberum veto var i 1652, men i første halvdel av 1700-tallet skjedde det ofte.

Uttrykket «polsk riksdag» skriver seg fra denne ordningen, som ofte gjorde det umulig å vedta lover og hindret alle reformer i landet. Den gikk ut av praktisk bruk etter 1764. Når det gjelder konkrete saker, innførte grunnloven av 1791 flertallsavgjørelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg