Polsk riksdag
På 1600-tallet vedtok Sejm å innføre liberum veto. Det innebar at alle polske riksdagsmenn kunne stanse et vedtak i Sejm. Uttrykket polsk riksdag skriver seg fra denne ordningen, som hindret alle reformer i landet og ofte gjorde det umulig å vedta lover. Adelen innså til slutt behovet for reformer, og det ble på slottet i Warszawa 3. mai 1791 vedtatt en relativt liberal grunnlov, som var avansert for sin tid. Grunnloven var basert på at vedtak i Sejm skulle fattes ved flertallsavgjørelser. Maleriet forestiller grunnlovsvedtaket.
Av .

Polsk riksdag er uttrykk for en kaotisk og støyende forsamling hvor det er tilnærmet umulig å fatte vedtak. Uttrykket brukes på norsk i betydningen 'larmende forsamling, vilt spetakkelmøte'. Uttrykket hentyder til den polske riksdagen på 1700-tallet, da hvert medlem hadde vetorett.

I det polsk-litauiske samvelde (1569–1795) kunne ethvert medlem av parlamentet, Sejmen, nedlegge et liberum veto. Om et slikt veto ble nedlagt, måtte parlamentet oppløses. Alle lover og vedtak parlamentet hadde gjort, ble da opphevet. Polen lå da mellom tre stormakter, Russland, Preussen og Østerrike, som alle gjorde sitt for å fyre opp under splittelse og uenighet i forsamlingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg