Landbruksavfall er organiske stoffer som oppstår i store mengder i forbindelse med husdyrhold, planteproduksjon og skogbruk.

Stort sett blir landbrukets avfall ført tilbake til jordsmonnet og det naturlige kretsløp, men nyere driftsformer har medført en del forurensningsproblemer.

Husdyrgjødsel

Årlig mengde fast og flytende husdyrgjødsel utgjør cirka 10 millioner tonn, med cirka 15 prosent tørrstoff. Denne spres på bakken på en måte som hindrer lekkasjer til vann og vassdrag gjennom avrenning. Det er ikke tillatt å spre gjødsel på frossen mark.

Gjødselen må pløyes ned eller på annen måte blandes inn i jordsmonnet innen ett døgn etter spredning. Det er også satt opp maksimal spredemengde per dekar jord. Myndighetene stiller krav om et visst areal per dyr disponibelt for gjødselspredning. Så lenge husdyrgjødselen blir tatt hånd om på en måte som ikke medfører forurensning, er det mer snakk om tilbakeføring av næringsstoffer enn avfall. Alle gårdsbruk må utarbeide egen gjødslingsplan. Bruk av husdyrgjødsel inngår i denne planen.

I tradisjonelt husdyrbruk er det balanse mellom gjødselmengder og areal til å spre gjødselen på. Men ved intensivt husdyrhold basert på stor andel innkjøpt fôr kan det bli overskudd av gjødsel.

Silosaft

Ved produksjon av surfôr uten at gresset er fortørket ute før ensilering, dannes press-saft, cirka 20–25 prosent av nedlagt masse. Årlig produksjon av surfôr er omkring 4 millioner tonn. En stadig større andel av surfôret er fortørket og gir mindre eller ingen press-saft.

Press-saften inneholder stoffer som på grunn av nedbryting lett gir oksygenmangel i utsatte vassdrag. Forsvarlig disponering av silosaft kan bestå i tilbakeføring til det naturlige kretsløp ved spredning på åker og eng eller utnyttelse som fôr.

Halm

Økende kornproduksjon og redusert anvendelse av halm som fôr, fører til disponeringsproblemer. Halm som brukes til fôr, blir fortrinnsvis lutet eller behandlet med ammoniakk. Store mengder blir brent, eller blir pløyd ned og inngår i den naturlige biologiske omsetning i jordbunnen. Ved brenning sparer man arbeidet med nedpløying, samtidig som mye av næringsstoffene bevares i asken og derved tilføres jordsmonnet.

Plast

Landbruket forbruker hvert år cirka 4000 tonn plast til ulike former for lagring av fôr. Denne blir samlet inn i regi av lokale bønder og sortert og resirkulert i samarbeid med lokale innsamlere som har næringsavtale med Plastretur om landbruksplast. Disse er forpliktet til å ta imot ferdig sortert landbruksplast gratis. I dag er det mulig å levere plastemballasjen hos rundt 100 innsamlere.

Spesialavfall

Rester av plantevernmidler, husdyrmedisiner og oljeprodukter skal leveres inn som spesialavfall.

Avfall fra tømmer

Årlig blir det avvirket 10-11 millioner m³ tømmer. Hogstavfallet utgjør cirka 30 prosent av massen i tømmeret og består av topper, grener og avkappede stykker. Stubber og røtter utgjør ytterligere 10–15 prosent. Hogstavfallet kan tenkes utnyttet til plater (trefiberplater, sponplater), til brensel (flisfyring) og i celluloseindustrien. Men det aller meste blir liggende i skogen og går inn igjen i det naturlige kretsløpet.

Ved avvirkning og foredling av tømmer dannes årlig cirka 700 000 tonn bark, som tørrstoff. Betydelige mengder bark blir brukt som brensel, og interessen for denne anvendelsen har økt med stigende energipriser. Bark kan benyttes som dekkmateriale i blomsterbed, og lignende, for å begrense ugressveksten. Videre blir det fremstilt kompost av bark. Mye bark har vært lagt på fylling. Dette gir avrenning med fare for forurensning av grunnvann og vassdrag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg