Landbruksavfall, organiske stoffer som oppstår i store mengder i forbindelse med husdyrhold, planteproduksjon og skogbruk. Stort sett blir landbrukets avfall ført tilbake til jordsmonnet og det naturlige kretsløp, men nyere driftsformer har medført en del forurensningsproblemer.

Årlig mengde fast og flytende husdyrgjødsel utgjør ca. 10 mill. tonn, med ca. 15 % tørrstoff. Denne spres på bakken på en måte som hindrer lekkasjer til vann og vassdrag gjennom avrenning. Det er ikke tillatt å spre gjødsel på frossen mark. Gjødselen må pløyes ned eller på annen måte blandes inn i jordsmonnet innen ett døgn etter spredning. Det er også satt opp maksimal spredemengde per dekar jord. Myndighetene stiller krav om et visst areal per dyr disponibelt for gjødselspredning. Så lenge husdyrgjødselen blir tatt hånd om på en måte som ikke medfører forurensning, er det mer snakk om tilbakeføring av næringsstoffer enn avfall. Alle gårdsbruk må utarbeide egen gjødslingsplan. Bruk av husdyrgjødsel inngår i denne planen.

I tradisjonelt husdyrbruk er det balanse mellom gjødselmengder og areal til å spre gjødselen på. Men ved intensivt husdyrhold basert på stor andel innkjøpt fôr kan det bli overskudd av gjødsel.

Ved produksjon av surfôr uten at gresset er fortørket ute før ensilering, dannes press-saft, ca. 20–25 % av nedlagt masse. Årlig produksjon av surfôr er omkring 4 mill. tonn. En stadig større andel av surfôret er fortørket og gir mindre eller ingen press-saft. Press-saften inneholder stoffer som på grunn av nedbryting lett gir oksygenmangel i utsatte vassdrag. Forsvarlig disponering av silosaft kan bestå i tilbakeføring til det naturlige kretsløp ved spredning på åker og eng eller utnyttelse som fôr.

Økende kornproduksjon og redusert anvendelse av halm som fôr, fører til disponeringsproblemer. Halm som brukes til fôr, blir fortrinnsvis lutet eller behandlet med ammoniakk. Store mengder blir brent, eller blir pløyd ned og inngår i den naturlige biologiske omsetning i jordbunnen. Ved brenning sparer man arbeidet med nedpløying, samtidig som mye av næringsstoffene bevares i asken og derved tilføres jordsmonnet.

Landbruket forbruker hvert år ca. 4000 tonn plast til ulike former for lagring av fôr. Denne blir samlet inn og resirkulert.

Rester av plantevernmidler, husdyrmedisiner og oljeprodukter skal leveres inn som spesialavfall.

Årlig blir det avvirket 8–9 mill. m3 tømmer. Hugstavfallet utgjør ca. 30 % av massen i tømmeret og består av topper, grener og avkappede stykker. Stubber og røtter utgjør ytterligere 10–15 %. Hugstavfallet kan tenkes utnyttet til plater (trefiberplater, sponplater), til brensel (flisfyring) og i celluloseindustrien. Men det aller meste blir liggende i skogen og går inn igjen i det naturlige kretsløpet.

Ved avvirkning og foredling av tømmer dannes årlig ca. 700 000 tonn bark, som tørrstoff. Betydelige mengder bark blir brukt som brensel, og interessen for denne anvendelsen har økt med stigende energipriser. Bark kan benyttes som dekkmateriale i blomsterbed o.l. for å begrense ugressveksten. Videre blir det fremstilt kompost av bark. Mye bark har vært lagt på fylling. Dette gir avrenning med fare for forurensning av grunnvann og vassdrag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.