Kunstig sædoverføring, artifisiell inseminasjon, innføring av sæd i hunnens vagina på annen måte enn ved ejakulasjonen under samleie/paring; hos mennesket, se inseminasjon.

I husdyravlen ble kunstig sædoverføring tatt i bruk i Russland allerede i de første tiår av 1900-tallet. Sæden blir oppsamlet i en kunstig skjede, og etter fortynning i en egnet væske fordelt på mange porsjoner. Tidligere var det bare mulig å oppbevare befruktningsdyktig sæd i få dager, og da ved kjøleskapstemperatur. I 1950-årene fant britiske forskere at de kunne fryse ned sæden og bibeholde befruktningsevnen ved å sette glyserol til fortynningsvæsken. Oppbevaring foregår nå enten ved −79 °C eller ved −196 °C, og det er allerede erfaring for at mer enn 25 år gammel sæd har gitt opphav til normale kalver. Gode avlsokser gir årlig opphav til tusenvis av kalver. Den store fordel ved seminavl er at den gir mulighet for på et tidlig tidspunkt i hanndyrets liv å få avkomgransket et stort antall etterkommere. Dette gir grunnlag for sikker utvelgelse av de beste hanndyr og er bakgrunnen for den store avlsmessige fremgang som har funnet sted spesielt innen storfeavlen.

I Norge blir kunstig sædoverføring benyttet til ca. 98 % av kubestanden. Kunstig sædoverføring benyttes også på andre dyrearter, i Norge spesielt på gris, ca. 90 % av purkebestanden (1998). Dette er mer enn i noe annet land. I tillegg til den betydning kunstig sædoverføring har i avlssammenheng, spiller den også en stor rolle ved å hindre spredningen av mange smittsomme sykdommer.

Se også embryo-overføring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.