Kunstig sædoverføring, artifisiell inseminasjon, er innføring av sæd i hunnens vagina på annen måte enn ved ejakulasjonen under paring.

Husdyravl

I avl av husdyr ble kunstig sædoverføring tatt i bruk i Russland allerede i de første tiårene av 1900-tallet. Sæden blir oppsamlet i en kunstig skjede, og etter fortynning i en egnet væske fordelt på mange porsjoner.

Tidligere var det bare mulig å oppbevare befruktningsdyktig sæd i få dager, og da ved kjøleskapstemperatur. I 1950-årene fant britiske forskere at de kunne fryse ned sæden og beholde befruktningsevnen ved å sette glyserol til fortynningsvæsken. Oppbevaring foregår nå enten ved −79 °C eller ved −196 °C, og det er allerede erfaring for at mer enn 25 år gammel sæd har gitt opphav til normale kalver.

Gode avlsokser gir årlig opphav til tusenvis av kalver. Den store fordelen ved seminavl er at den gir mulighet for å finne ut relativt raskt hvem som er de beste oksene for avl. Fordeling av nedkjølte doser av sæd gjorde det enklere å gjennomføre avkomsgranskning av en okses etterkommere tidligere i dyrets liv. Dette gir grunnlag for sikker utvelgelse av de beste hanndyrene og er bakgrunnen for den store avlsmessige fremgangen som har funnet sted spesielt innen storfeavlen.

I Norge

I Norge blir kunstig sædoverføring benyttet til cirka 98 prosent av kubestanden. Kunstig sædoverføring benyttes også på andre dyrearter, i Norge spesielt på gris, cirka 90 prosent av purkebestanden (1998). Dette er mer enn i noe annet land.

I tillegg til den betydning kunstig sædoverføring har i avlssammenheng, spiller den også en stor rolle ved å hindre spredningen av mange smittsomme sykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg