Embryo-overføring, eggtransplantasjon, overføring av befruktede egg fra ett hunndyr til et annet. Metoden spiller en stor rolle i husdyravlen, særlig i storfeavlen.

Ved hormonbehandling kan man fremkalle modning og løsning av langt flere egg fra eggstokken enn det som er normalt for vedkommende dyreart. Ved kunstig sædoverføring blir alle, eller de aller fleste eggene befruktet. Embryo kan så oppsamles utenfor organismen, enten ved kirurgiske inngrep, eller slik det nå er vanlig, ved spyling av livmoren og oppsamling av spylevæsken. Etter mikroskopisk kontroll av at embryo er tilsynelatende normalt, kan hvert embryo overføres til en egen fostermor som må være i nøyaktig det samme stadium i brunstsyklus som det dyret som leverer eggene. Også dette besørges ved forutgående hormonbehandling. En viss prosentdel av de overførte embryoene vil deretter utvikle seg normalt og fødes til normal tid. På den måten kan ett enkelt mordyr gi opphav til avkom i hundrevis, mens det normalt bare ville frembringe noen få. Metoden anvendes særlig for å utnytte arveegenskapene hos spesielt verdifulle hunndyr.

Embryo-overføringsmetoden har også åpnet muligheter for manipulering med den befruktede eggcellen før den overføres til fostermor. Bl.a. kan man i dette stadium tilføre embryo nye gener. Videre kan man ved deling av embryo frembringe eneggede tvillinger, og ved fusjon av deler av befruktede eggceller fra to arter kan man lage såkalt kimære. Dette er gjort bl.a. på sau og geit. Endelig må nevnes at på dette tidlige utviklingstrinnet kan noe av arvemassen fjernes, slik at avkommet kun har arvemasse fra sin far eller sin mor. Også etter slike former for manipulasjon er det nå for enkelte arters vedkommende frembrakt levedyktig avkom.

Embryo-overføring på sau ble utviklet i 1950-årene i Storbritannia, men har fått størst betydning i storfeavlen. På storfe har metoden vært i kommersiell bruk siden 1974 og har etter hvert fått stor utbredelse i en rekke land. I USA og Canada ligger det årlige antall overføringer på ca. 200 000 (2002). I 1984 var antall overføringer i Europa ca. 50 000, men er siden steget til ca. 100 000 (2002). Ca. 70 % av overføringene fører til drektighet når det benyttes ferske embryo, mens 50 % av overføringene fører til drektighet når det benyttes frosne embryo. Graden av suksess avhenger i stor grad av bondens evne til å finne brunsttidspunktet. Metoder for dypfrysing av embryo med senere overføring til «fostermødre» ble utviklet i 1970-årene. Bruk av frossen embryo er spesielt viktig i eksportsammenheng, men også i forbindelse med bevaring av gamle raser med liten utbredelse. I Norge ble den første kalven etter embryo-overføring født i 1985. GENO (tidl. Avlslaget for Norsk Rødt Fe) produserer embryo til det norske markedet, og eksporterer dypfrosne embryo på forespørsel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.