Kompaktlampe, (eng. Compact Fluorescent Lamp - CFL), lyskilde, egentlig et lite lysrør som er formet til en kompakt enhet. Kompaktlamper er ofte ment brukt til å erstatte en vanlige glødelampe og blir da levert med standard E14- eller E27-sokkel for å kunne brukes i eksisterende lamper.

Kompaktlamper kalles ofte sparepærer fordi de bruker mindre effekt for et gitt lysutbytte, målt i lm/W (lumen per watt) i forhold til tradisjonelle glødelamper. Typisk vil en 11 W kompaktlampe tilsvare en 60 watts glødelampe, noe som gir et stort potensial for energiøkonomisering. Dette skyldes at det meste av lyset som produseres ligger innenfor det synlige spekteret, mens glødelamper gir mye av effekten (inntil 90 %) i det infrarøde området som oppfattes som varme.

En kompaktlampe består av et glassrør fylt med en edelgass tilsatt noe kvikksølv, med elektroder i endene og et fluorescerende pulverbelegg på innsiden av glasset. I tillegg må lampen ha en såkalt forkoblingskrets (starter) som oftest er innebygget i sokkelen på lampen.

Forkoblingsutstyret lager en spenningspuls som gjør gassen ledende og deretter gir en konstant strøm gjennom røret. Gassen vil da avgi stråling i det ultrafiolette spekteret, og denne strålingen får det fluorescerende belegget på innsiden av glasset til å avgi stråling i et bredt område av det synlige spekteret.

Lyset fra de tidligste kompaktlampene var i utgangspunktet ganske hvitt, med fargetemperatur over 6000 kelvin (K). Fargetemperaturen kan varieres ved å endre sammensetningen av det fluorescerende pulverbelegget i glassrøret, og vanlige kompaktlamper gir nå lys med varmere fargetoner, rundt 2500 – 3000 K.

Siden mye av strålingen skjer i det synlige spekteret vil en slik lampe gi mer synlig lys med en gitt effekt enn en vanlig glødelampe og oppleves derfor som mer effektiv.

Den store fordelen med kompaktlamper er at de avgir mer synlig lys per tilført effekt og derfor er energisparende i drift. Ulempen er at de er kompliserte, kostbare og at gassen inneholder kvikksølv. Standardlampene er også vanskelige å dimme da forkoblingsutstyret gir en konstant strøm gjennom røret med varierende spenning, og dermed vil ikke vanlige spenningsregulerende dimmere fungere. Det finnes spesiallamper som kan dimmes.

I en del sammenhenger har det vært diskutert om betegnelsen sparepære kan være litt misvisende. Siden slike lamper bruker mindre energi, og det faktum at de ikke skal slås av og på for ofte, medfører det ofte at man lar lampene lyse litt mer enn hva man ville gjort med glødelamper. Dermed går noe av spareeffekten bort. Siden kompaktlampene er mer kompliserte å produsere, går det også med mer energi og råmaterialer til produksjonen, noe som reduserer energigevinsten. Samtidig er det slik at den ekstra varmen en glødelampe produserer, bidrar til oppvarming av rommet der dette likevel er nødvendig, og det gjelder en stor del av året her til lands.

Det er også en kjent ulempe at kompaktlampene lyser dårlig (60-80 % av maksimalt lysutbytte) den første tiden etter at de er slått på, og noen lamper får full lysstyrke først etter 2–3 minutter. Tidlige varianter av kompaktlamper avga, og noen billigvarianter avgir ennå, en del støy i form av en summing som kan oppleves som forstyrrende, men i moderne høykvalitetslamper er ikke dette lenger noe problem.

Sparepærer anbefales ofte til utelys, siden man der ikke kan nyttiggjøre seg varmen som vanlige glødelamper produserer. Da kan det være greit å være klar over at slike pærer lyser dårlig ved lave temperaturer; optimalt bør de ha en omgivelsestemperatur på rundt 25 °C for å lyse godt og for å oppnå forventet levetid.

Kompaktlamper har typisk rundt 10 ganger så lang levetid som glødelamper. Produsentene oppgir litt ulike tall, men man kan si at typisk levetid ligger på 6–15 000 timer, mens vanlige såkalte longlife glødepærer forventes å lyse typisk 1000–2500 timer.

Spenningspulsen som genereres mellom elektrodene for å "starte" lampen brenner av litt elektrodemateriale hver gang og produserer også litt sot som legger seg på innsiden av røret. Tradisjonelle lysrørarmaturer hadde såkalte glimtennere som ga et ganske brutalt spenningsstøt, mens kompaktlamper og moderne lysrørarmaturer har elektronisk forkoblingsutstyr som behandler røret mye mer varsomt (såkalt softstart). Det kan allikevel være et godt råd ikke å slå av og på slike sparepærer for ofte, da dette altså vil forkorte levetiden noe.

International Electrotechnical Commission (IEC) har angitt en standard definisjon for levetid. Gjennomsnittslevetid er definert som tiden etter at 50 % av lyskildene har sluknet, og bruksmønsteret skal være 3-timers sykluser med 2 timer 45 minutter på og 15 minutter av. Ikke alle produsentene oppgir hvorvidt de følger denne standarden når de oppgir levetid på lampene, noe som gjør direkte sammenligning vanskelig.

Det finnes mange produsenter av kompaktlamper, og det er trolig en viss sammenheng mellom prisen på den ene side og ulike egenskaper på den annen side. Siden lampene er mer kompliserte enn glødelamper vil det trolig være større forskjell på høykvalitetslamper og billiglamper når det gjelder forhold som for eksempel støy, levetid og lysytelse.

I tillegg til de vanlige kompaktlampene som er ment å erstatte glødelamper i vanlige husholdninger, finnes det en lang rekke lamper med spesielle egenskaper som høyere effekt, andre typer sokler, andre fargetemperaturer, eksternt forkoblingsutstyr, lamper som kan dimmes og lamper med andre fasonger.

EU har laget et direktiv som pålegger alle medlemmer å fase ut produksjon og bruk av laveffektive lyskilder, i praksis vil det si vanlige glødelamper, i flere trinn med start fra 1. september 2009, og med stadig strengere krav frem til 1. september 2016. Noen fagmiljøer har gitt uttrykk for skepsis til utfasingsplanene da de mener at mange aspekter ved dette ikke er skikkelig drøftet og at avgjørelsene er tatt på sviktende teknisk grunnlag.

EU-kravene er basert på lyseffektiviteten angitt i lm/W. Dette betyr at mindre energieffektive lyskilder som glødelamper og halogenlamper vil overta noe av markedet en tid fremover, mens kun lysrør, kompaktlamper og LED-baserte lamper vil møte de strengeste kravene fra 2016.

EU har også gitt et miljødirektiv som gir forbud mot produksjon av ting som inneholder tungmetallet kvikksølv, en av de farligste miljøgiftene i samfunnet, men dette direktivet inneholder fritak for kompaktlamper og lysrør som nødvendigvis må inneholde noe kvikksølv. Det er derfor svært viktig at brukte kompaktlamper håndteres som miljøavfall.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.