Et kolorimeter er et kjemisk instrument til å bestemme konsentrasjonen til kjemiske løsninger. Dette gjøres ved sammenligning av fargestyrken hos to løsninger, hvorav den ene har kjent konsentrasjon. Metoden kalles kolorimetri.
kolorimeter (konsentrasjonsmåling)
Kolorimeter. Prinsipp. M) Belyst mattskive. C og C’) Glassbeholdere med prøvevæsker. T og T’) Massive eller hule glasstaver. Refleksjonsprismene P og P’ sender lysstrålene via et linsesystem til blenderen B. Gjennom lupen A sees i B to felter som er belyst henholdsvis fra CTP og C’T’P’. Ved å innstille væskehøydene h1 og h2 med T og T’ oppnår man samme fargetone i begge felter.
Kolorimetri med og uten kolorimeter
Kolorimetri kan utføres på flere ulike måter, også uten kolorimeter hvis stoffet som måles har farge. Fargen kan da sammenlignes med en referanseprøve med kjent konsentrasjon eller en fargeskala. Hjemmetester, for eksempel av akvarievann, der man får ei farga løsning og skal sammenligne med en fargeskala er en enkel form for kolorimetri.
Kolorimetermålinger
Dersom lys går gjennom to væskesøyler som begge inneholder samme stoff, men i forskjellig konsentrasjon, er lysabsorpsjonen like stor for begge når konsentrasjonene c1 og c2 av de to væskelagene som er gjennomstrålt, er omvendt proporsjonale med respektive væskehøyder, altså når c1 : c2 = h2 : h1. I dette tilfellet inneholder begge væskesøylene like mye av det løste stoffet.
Teknikken er den samme som for UV-spektroskopi, og denne metoden har langt på vei avløst kolorimetermålinger.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.