Kollektiv beskyttelse betyr at flere personer i en massefluktsituasjon får beskyttelse. Etter utlendingslovens § 34 kan personer i en massefluktsituasjon få kollektiv beskyttelse på bakgrunn av en gruppevurdering og ikke en individuell vurdering. Saksbehandlingen i slike tilfeller blir forenklet. Om det foreligger en massefluktsituasjon er det Kongen i statsråd avgjør om det skal gis kollektiv beskyttelse til en gruppe flyktninger.
Regelen ble vedtatt i 1992 på bakgrunn av borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina, da over 8000 personer ble gitt kollektiv beskyttelse på dette grunnlaget. Alle bosniere som var i Norge ved krigens slutt, fikk bli. Det ble også gitt kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Kosovoprovinsen i 1999, i forbindelse med konfliktene på Balkan. Rundt 8000 ble gitt kollektiv beskyttelse, hvorav 2000 allerede var i Norge da ordningen ble vedtatt. De fleste Kosovoflyktningene som var kommet sommeren 1999, reiste hjem igjen samme høst.
På bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina, vedtok regjeringen Støre 11. mars 2022 at personer som er fordrevet fra Ukraina vil kunne gis midlertidig kollektiv beskyttelse.
Personer som faller innunder regelen gis midlertidig oppholdstillatelse for ett år av gangen i inntil tre totalt år. Tillatelsene gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Først dersom det gis en midlertidig tillatelse det fjerde året etter en individuell vurdering, vil tillatelsen danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, på link linje med ordinære asylbehandlinger. Etter ett år med slik tillatelse, kan man få permanent oppholdstillatelse dersom vilkårene i § 62 er oppfylt.
EUs rådsdirektiv 2001/55/EC fastsetter minimumsregler for medlemslandene med hensyn til kollektiv beskyttelse ved masseflukt. Disse gjelder også for Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.