Klondike-gull
Gullgravere ved Chilkootpasset, mellom Alaska-kysten og Klondike-regionen, 1897.
Av .
Gullrush i Klondike på slutten av 1800-tallet.
National Park Service.
Dawson City
Dawson City i Canada under gullfeberen på slutten av 1800-tallet.
Av /NTB.

Klondikegull er gull fra elven Klondike og bielver i Yukonterritoriet i Nordvest-Canada. Etter at Georg Carmack hadde funnet gull i elvegrusen i Bonanza Creek 16. august 1896, strømmet forventningsfulle gullgravere til. Gullet ble hovedsakelig utvunnet ved vasking om sommeren.

Til tross for den avsides beliggenheten og nær umulige transportforhold, vokste den gamle handelsstasjonen Dawson City raskt til en by med cirka 30 000 innbyggere, og andre gullgraverbyer grodde opp i nærheten. I løpet av tre hektiske år deltok over 100 000 mennesker i gullrushet, men bare omkring 30 000 nådde frem. Av disse fant bare om lag 4000 personer gull. Hver skjerper kunne ta 150 meter store utmål langs elvebreddene, og de heldige fant gull 10–15 meter nede i grusen. Det var store problemer med å få frem mat og utstyr til gullgraverbyene.

Dampskipet Manitoba la ut fra Alta i 1898 med nordmenn fra Kautokeino, Karasjok og andre steder i Finnmark. Med var også 500 reinsdyr, som skulle føres frem til gullgraverbyene og benyttes som mat der. Mange nordmenn prøvde seg også som gullgravere, blant andre samene Isak Hætta og Alfred Nilima, som begge kom hjem som velhavende menn.

Flertallet av gullgraverne forlot Klondike og bielver da de i 1899 fikk nyheten om at gull var blitt oppdaget i det lettere tilgjengelige Nome.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg