Kjønnskvotering i styrer, en form for kvotering der det er gitt regler om kjønnsfordelingen i styrer for å sikre en jevnere fordeling mellom menn og kvinner.
I Norge gir lovverket regler om kjønnsfordeling i en rekke ulike typer styrer, både offentlige og private. Det stilles slike krav for blant annet styremedlemmene i private allmennaksjeselskaper, store samvirkeforetak, statsforetak, helseforetak, interkommunale selskaper, og aksjeselskaper hvor kommuner eller fylkeskommuner eier mer enn to tredjedeler av aksjene.
For store styrer (med ti eller flere medlemmer) skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. For styrer med færre representanter angir lovverket antallet for hvor mange representanter det minst skal være av hvert kjønn, og prosenttallet blir da annerledes.
Lignende regler gjelder også for andre deler av offentlig virksomhet enn styrer:
- Likestillings- og diskrimineringsloven § 28 gir regler om kjønnsmessig fordeling i offentlige utvalg, råd, nemnder m.m.
- Kommuneloven inneholder en rekke regler om kjønnsmessig fordeling i komiteer, råd, nemnder m.m. knyttet til kommuner og fylkeskommuner.
De fleste reglene for offentlig eide foretak trådte i kraft 1. januar 2004, mens reglene for private allmennaksjeselskaper trådte i kraft 1. januar 2006.
Den norske ordningen er blitt møtt med stor interesse i andre land og innen EU-systemet, og er innført flere steder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.