(etter italieneren G. Cardano, men er visstnok ikke opprinnelig hans oppfinnelse), kalles også kryssledd eller bare kardanledd; leddkobling som brukes i en roterende aksel som til en viss grad skal være bøyelig, bl.a. i mellomaksel eller kardanaksel på bakhjulsdreven bil når den overfører drivmomentet fra girkassen som er fast boltet til karosseriet eller rammen, til bakakselen som pga. fjæringen pendler opp og ned. De to akselendene har hver et hode som gir lagring for et sentralt krysstykke som har tapper under 90° vinkel. Den ene akselenden kan svinges i et vertikalt plan og den andre i et horisontalt plan. En kombinasjon av disse to bevegelsene medfører at akselen kan overføre kraften og samtidig bøye seg tilstrekkelig.

Kardansk opphenging avirker på samme måte. Den anvendes f.eks. for å få skipskompassene til å holde seg i horisontal stilling selv om skipet ruller. Kompasset blir lagret opp tilsvarende prinsippet for kardansk ledd, og man sørger for at det er så tungt i bunnen at kompassnålen alltid kommer til å svinge i et horisontalt plan. Den samme teknikken brukes også i gyroskop.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.