Jujutsu, gamle japanske kampteknikker, opprinnelig benyttet av samurai og andre krigerstender (bushi) som forsvar mot bevæpnede fiender. Teknikkene omfatter både slag, spark, kast og ulike holde- og låsegrep; hensikten var å skade og uskadeliggjøre motstanderen. Etter hvert oppstod mange ulike skoler og stilarter, også med bruk av våpen. Budoformer som judo og aikido ble utviklet fra jujutsu ved å fjerne farlige elementer.
Moderne jujutsu har lagt mest vekt på de defensive, såkalte myke teknikkene til bruk i praktisk selvforsvar mot fysisk sterkere personer med eller uten våpen. Grunnprinsippet er her å bruke motstanderens kraft mot ham selv og uskadeliggjøre ham uten å volde mer skade eller smerte enn strengt nødvendig. Slik trening utføres som ulike formelle øvelser (kata), vanligvis med en partner som angriper. Som i judo og karate benyttes tradisjonell japansk etikette, og draktenes beltefarge viser hvilken dyktighetsgrad utøveren har nådd. I visse stilarter legger man mer vekt på offensive og harde teknikker, f.eks. slag mot vitale punkter på kroppen. Det arrangeres også konkurranser i jujutsu, både kamper én mot én og konkurranser hvor man skifter om å angripe og forsvare seg og tildeles poeng for utførelsen av forsvarsteknikkene.
I Norge er jujutsu utøvd fra rundt 1920, hovedsakelig som selvforsvar. I 1970-årene fikk jujutsu en oppblomstring under betegnelsen «mykt selvforsvar», men denne betegnelsen er senere stort sett forlatt. Norges Jiu-Jitsu Forbund ble stiftet 1978, og fra 1992 er jujutsu organisert i Norges Budo Forbund, som er særforbund i Norges Idrettsforbund. Budoforbundet skiftet 2000 navn til Norges Kampsportforbund. Det er også egne organisasjoner for ulike stilretninger, bl.a. Ju Jitsu Norge.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.