inventio – retorikk

Inventio er den første av de fem arbeidsfasene i retorikk, det vil si de fem fasene som er nødvendige for å bygge opp og holde en god tale.

Navnet kommer av latin invenire, som betyr 'å finne'.

I inventio-fasen arbeider retoren (taleren) med å finne hovedmomentene eller temaene til talen. De neste fire fasene dreier seg om å arrangere momentene i riktig rekkefølge, finne det riktige språket for å uttrykke dem, og å fremføre dem på en overbevisende måte. Slik sett legger inventio grunnlaget for alt som følger. Det er her talens tema defineres og avgrenses.

Å «finne» momentene er bare delvis ment metaforisk. Det retoriske grunnsynet innebærer at kunnskapen ofte allerede eksisterer, i form av allmenne oppfatninger om verden (doxa).

Fordi en taler må forholde seg til det publikum vet eller tror, kan ikke momentene i talen genereres helt på egen hånd. For å overbevise, må retoren ta utgangspunkt i publikums forestillingsverden og basere seg på en felles forståelse mellom taler og publikum.

Et eksempel på slik felles forståelse kan være den politiske kulturen i det aktuelle landet. Det innebærer forskjellige ting å tilhøre henholdsvis høyre- og venstresiden i Norge, USA, Frankrike og Brasil. Påstanden om at helsehjelp bør finansieres av skatteinntekter og tilbys gratis til alle landets innbyggere vil bli mottatt svært forskjellig i de fire landene, og plassere den som fremmer påstanden på forskjellige steder i det politiske kartet. For at påstanden skal bli tatt alvorlig, må den som fremmer den ta hensyn til de ulike politiske kulturene, og finne retoriske momenter som spiller på forskjellige oppfatninger hos publikum.

• retorikk
• arbeidsfase – retorikk