Inventio er den første av de fem retoriske arbeidsfaser. Navnet kommer av det latinske invenire, 'å finne'. I denne fasen arbeider retoren med å finne talens hovedmomenter eller temaer, den påfølgende prosessen innebærer å arrangere momentene i riktig rekkefølge, finne det riktige språket for å uttrykke dem, og å fremføre dem på en overbevisende måte. Slik sett legger inventio grunnlaget for alt som følger - det er her talens (eller tekstens) tema defineres og avgrenses.

"Å finne" momenter er bare delvis ment metaforisk. Det retoriske grunnsynet innebærer at kunnskapen ofte allerede finnes, i form av allmenne oppfatninger om verden (doxa). Fordi en taler må forholde seg til det publikum vet eller tror kan ikke momentene i talen genereres helt på egen hånd - overbevisningen må ta utgangspunkt i publikums forestillingsverden, og basere seg på en fellesforståelse mellom taler og publikum.

Et eksempel på dette kan være den politiske kulturen i ulike land. Det innebærer forskjellige ting å tilhøre henholdsvis høyre- og venstresiden i Norge, USA, Frankrike og Brasil. Påstanden om at helsehjelp bør finansieres av skatteinntekter og tilbys gratis til alle landets innbyggere vil bli mottatt svært forskjellig i de fire landene, og plassere den som fremmer påstanden på forskjellige steder i det politiske kartet. For at påstanden skal bli tatt alvorlig, må den som fremmer den ta hensyn til de ulike politiske kulturene, og finne retoriske momenter som spiller på forskjellige oppfatninger hos publikum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.