Inngrepsløyve er tilrettelegging for friluftsliv uten grunneierens samtykke. Etter regelen om inngrepsløyve i friluftsloven § 35 kan kommunen gi tillatelse til tilrettelegging i beskjedne former, som merking og skilting av stier og løyper, uten grunneierens tillatelse.

Allemannsretten til fri ferdsel i naturen omfatter ikke adgang til å tilrettelegge, merke, skilte, eller gjøre andre inngrep. Hovedregelen er at all form for tilrettelegging for friluftsliv må ha tillatelse fra grunneieren. Bestemmelsen om inngrepsløyve er et unntak fra dette. Hjemmelen for inngrepsløyve i friluftsloven gjelder bare inngrep som er så små at de ikke vil regnes som ekspropriasjon.

Beslutning om inngrepsløyve er et enkeltvedtak som følger reglene i forvaltningsloven. Berørte parter skal forhåndsvarsles og gis anledning til å uttale seg. Vedtaket kan påklages. Bestemmelsen om inngrepsløyve i friluftsloven § 35 gjelder bare i utmark.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Reusch, Marianne: Friluftsloven med kommentarer, 2016, (Finn boken).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg