Individuasjonsprinsipp, filosofisk betegnelse for de prinsipper (egenskaper, kriterier) som konstituerer («fastsetter det vesentlige i») individene i motsetning til de som konstituerer den art som individene tilhører. Ifølge Aristoteles og store deler av middelalderfilosofien er det «materien» (hos mennesket, kroppen) som er individuasjonsprinsipp, mens det er «formen» (hos mennesket, fornuftssjelen) som er artsbestemmende. Altså må alle legemlige individer som har fornuftssjel som «form», være mennesker.

Som individuasjonsprinsipp regnes i moderne filosofi gjerne slikt som posisjon i rom og tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.