Imitasjon skjer når dyr eller mennesker etteraper eller kopierer hva andre gjør. En rekke former for sosial atferd kan beskrives som imitasjon av andre («modeller»). Etteraping av gester, handlinger og væremåter er typiske eksempler. Imitasjon kan, men behøver ikke være, en bevisst handling. Noen ganger er også imitasjon nokså ufrivillig, som når man gjesper når andre gjesper.

Imitasjon ansees som viktig i utvikling, sosialisering og læring. Evnen til imitasjon foreligger svært tidlig i spedbarnets repertoar. Spedbarn yngre enn en måned er eksempelvis i stand til å kopiere gester (trutmunn, åpen munn, tungerekking, fingerbevegelser) hos en voksen. Senere i barnets utvikling spiller imitasjon av ulike modeller en stor rolle i etablering av ferdigheter og kunnskaper.

Tidlige psykologer (som William James og William McDougall) mente at dyr og mennesker hadde en medfødt, instinktiv tendens til å imitere andres atferd. Senere forskning har understreket betydningen av imitasjon, men i større grad vektlagt dens sosiale funksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.