identifisering (psykologi)

Identifisering er det at en person på grunn av følelsesmessig tilknytning til et annet menneske mer eller mindre «setter seg i den andres sted», og ubevisst synes å anta tanker, følelser og handlinger etter den andres forbilde.

Identifisering er et sentralt begrep både innen utviklingsteori, personlighetsteori og sosialpsykologi. Innen utviklingsteori betones identifisering med sentrale personer på ulike alderstrinn som betydningsfullt for personlighetsutformingen. I de tidlige barneår er identifiseringen med foreldrene sentral. I skolealderen vil identifisering med andre voksne enn foreldrene, for eksempel lærere, ha betydning.

Innen personlighetsteori har man beskrevet identifisering som en forsvarsmekanisme eller mestringsstrategi, ved at man forsvarer seg mot angst for en person ved at man identifiserer seg med denne. Innen sosialpsykologi er identifisering som del av den sosiale læring og identifisering med grupper og institusjoner sentrale fenomen.

Ved sosial læring vil identifisering sterkt medvirke til læring av sosiale roller som kjønnsroller og yrkesroller. Identifisering spiller stor rolle i sosial læring, for eksempel ved individets tilknytning til sosiale roller, for eksempel kjønnsrolle eller yrkesrolle. Gruppe-identifisering antas som regel å føre til større samhold og solidaritetsfølelse, men kan i ekstreme tilfeller ha uheldige følger, for eksempel identifisering med kriminell gruppe.

Identifisering antas også å være av grunnleggende betydning for utviklingen av et individs moralnormer og samvittighet (se over-jeg). Identifisering med enkeltpersoner er ofte grunnleggende i utviklingen av det såkalte jeg-ideal. Sterk identifisering, for eksempel med en av foreldrene, kan også virke hemmende for personlighetsutviklingen.