Forsvarsmekanisme er en psykologisk prosess på ubevisst plan som hjelper individet til å holde smertefulle følelser, ubehagelige impulser og angst unna bevisstheten. De er automatiske reaksjoner på ytre og indre stress og emosjonelt konfliktfylt materiale. Nyere litteratur omtaler forsvarsmekanismene som mestringsstrategier, det siste begrepet inkluderer også mer bevisste beskyttelsesstrategier.
Faktaboks
- Også kjent som
- eng. defence mechanism
De fleste har det man kaller et adaptivt forvar, som i stor grad baseres på fortrengning av konfliktfylt materiale. Personer med adaptivt forsvar håndterer stress på det ytre og indre plan på en god måte uten at funksjonsnivået påvirkes i stor grad. Ved fortrengningsbasert forsvar holdes både ubehagelige tanker og følelser, alternativt kun en av delene, unna bevisstheten. For eksempel kan personen tenke rundt krevende situasjoner de står i uten å få tak i hvordan det føles. Det fortrengte materiale kan komme fram gjennom drømmer eller bevisstgjøres i overføringsorientert terapi.
De mest adaptive forsvarsstrategiene er humor, altruisme, sublimering og undertrykkelse. Andre mer adaptive strategier er blant annet isolering av affekt, intellektualisering, rasjonalisering, forskyvning og reaksjonsdannelse.
Personer med mindre adaptivt forsvar håndterer konfliktene på en slik måte at det oftere blir synlig for omgivelsene, for eksempel gjennom ureflektert atferd, endret kroppsholdning og ansiktsmimikk. Stress påvirker også funksjonsnivået i større grad enn hos individer med mer adaptivt forsvar og kan merkes av andre gjennom personens projisering av egne ubehagelige tanker, fantasier eller følelsesmessige reaksjoner over på omgivelsene. For eksempel kan personen opptre som om en annen er sint på vedkommende for å unngå å kjenne på eget sinne. I kategorien mindre adaptivt forsvar inkluderes også splitting, svart/hvitt-tenkning, tendens til å idealisere/devaluere andre, fornekting av realiteter og regresjon.
Forsvarsmekanismene inngår som et sentralt begrep i psykoanalytisk personlighetsteori. Sigmund Freud beskrev forsvarsmekanismene først, men teorien er senere blitt utviklet og nyansert; først av hans datter Anna Freud og senere av blant andre den amerikanske psykiateren George Eman Vaillant.
De viktigste forsvarsmekanismene er gjengitt i tabellen med engelske navn i parentes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.