Forsvarsmekanisme, avverging, er en psykologisk prosess som virker som vern mot angstskapende følelser, tanker, impulser og konflikter. Eksempler på forsvarsmekanismer er benekting, fortrengning, intellektualisering, projisering og reaksjonsdannelse. Forsvarsmekanismer kan ytre seg ved drømmer, ureflektert atferd, i karaktertrekk, nervøse symptomer og kroppsholdninger. Man regner med at alle i større eller mindre grad benytter seg av forsvarsmekanismer, og at det å kunne filtrere bort uønskede inntrykk og å beskytte seg mot angst er en viktig egenskap og ofte et sunnhetstrekk. Dersom atferden imidlertid i overveiende grad er preget av et rigid og fasttømret forsvar, blir bruken av forsvarsmekanismer sykelig.

Faktaboks

Også kjent som
eng. defence mechanism

Forsvarsmekanisme inngår som et sentralt begrep i psykoanalytisk personlighetsteori, og antas å være en ubevisst egoprosess. Sigmund Freud beskrev forsvarsmekanismene først, men teorien er senere blitt utviklet og nyansert; først av hans datter Anna Freud og senere av blant andre den amerikanske psykiateren George Eman Vaillant. Beskrivelsen av forsvarsmekanismene er sannsynligvis den minst kontroversielle delen av psykoanalytisk personlighetsteori. I moderne kognitiv personlighetspsykologi har forsvarsmekanismene en sentral plass, men her brukes begrepet mestringsstrategier.

De viktigste forsvarsmekanismene er gjengitt i tabellen med engelske navn i parentes.

Viktige forsvarsmekanismer

Betegnelse Definisjon
For å håndtere følelsesmessige konflikter, redusere indre og ytre påkjenninger og ubehagelige følelser, vil personen ubevisst
benekting (denial) utelukke fra bevisstheten noe ubehagelig som skjer eller faktisk har skjedd, for eksempel nekte for at man åpenbart har en alvorlig sykdom eller skade.
forskyvning (replacement) forskyve en følelse for eller reaksjon på en person (situasjon, objekt) til en annen eller noe annet, for eksempel være sint på ektefelle eller barn i stedet for på sjefen.
fortrengning (repression) utelukke impulser, hendelser eller tanker fra erindringen slik at de ikke lenger bevisst kan erindres, selv om følelsen kan sitte igjen, for eksempel ikke huske eller bare vagt huske brokker av en særlig skremmende opplevelse, men oppleve «uforklarlig» angst i bestemte situasjoner som ubevisst minner om den opprinnelige skremmende hendelsen.
idealisering tillegge en annen (andre) overdrevent positive egenskaper.
intellektualisering gjøre overdreven bruk av abstrakt tenkning, teoretiske overlegninger og generaliseringer.
passiv aggresjon uttrykke aggresjon mot andre på en indirekte og lite selvhevdende måte, for eksempel sabotere eller forsinke pålagte arbeidsoppgaver fremfor å fremføre uenighet direkte.
projeksjon tilskrive andre egne uakseptable følelser, impulser eller tanker, for eksempel hevde at andre vil en vondt eller at de legger hindringer i veien for en, fremfor å godta eget sinne mot andre eller egen manglende evne til å gjennomføre noe.
projektiv identifisering tilskrive andre egne uakseptable følelser, impulser eller tanker samtidig som disse ikke helt avvises som tilstedeværende hos en selv. Personen tilskriver likevel dette som berettigede reaksjoner på den andre personen. Ofte fremkaller også personen følelser hos den andre som først feilaktig ble tilskrevet denne.
rasjonalisering skjule egne begrunnelser for handlinger ved å gi feilaktige, men tilsynelatende plausible eller fornuftige forklaringer til andre.
reaksjonsdannelse (reaction formation) erstatte egne følelser og væremåter med stikk motsatt væremåte, for eksempel være særlig pedantisk og regelbundet, som beskyttelse mot sterke ubevisste ønsker om virkelig å «tråkke i salaten».
splitting holde motsatte følelser om seg selv eller andre fra hverandre i den grad at det hindrer naturlig integrering av positive og negative sider ved en selv eller andre, for eksempel oppleve seg selv eller andre enten som bare gode, verdifulle og fine, eller bare som onde, destruktive og negative, mens noe av begge deler forblir uforenlig med den oppfatningen man har av seg selv eller andre.
sublimering kanalisere potensielt uheldige eller negative følelser eller impulser til sosialt akseptable og eventuelt verdifulle handlinger, for eksempel få utløp for aggresjon gjennom kampsport og konkurranse.
undertrykkelse (suppression) bevisst la være å tenke på problemer, vanskelige følelser eller ønsker.
omgjøring (undoing) snakke eller oppføre seg på en måte som opphever eller symbolsk retter på uakseptable følelser, tanker eller handlinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg