Forsvarsmekanisme, avverging, er en psykologisk prosess som virker som vern mot angstskapende følelser, tanker, impulser og konflikter. Eksempler på forsvarsmekanismer er benekting, fortrengning, intellektualisering, projisering og reaksjonsdannelse. Forsvarsmekanismer kan ytre seg ved drømmer, ureflektert atferd, i karaktertrekk, nervøse symptomer og kroppsholdninger. Man regner med at alle i større eller mindre grad benytter seg av forsvarsmekanismer, og at det å kunne filtrere bort uønskede inntrykk og å beskytte seg mot angst er en viktig egenskap og ofte et sunnhetstrekk. Dersom atferden imidlertid i overveiende grad er preget av et rigid og fasttømret forsvar, blir bruken av forsvarsmekanismer sykelig.
Faktaboks
- Også kjent som
- eng. defence mechanism
Forsvarsmekanisme inngår som et sentralt begrep i psykoanalytisk personlighetsteori, og antas å være en ubevisst egoprosess. Sigmund Freud beskrev forsvarsmekanismene først, men teorien er senere blitt utviklet og nyansert; først av hans datter Anna Freud og senere av blant andre den amerikanske psykiateren George Eman Vaillant. Beskrivelsen av forsvarsmekanismene er sannsynligvis den minst kontroversielle delen av psykoanalytisk personlighetsteori. I moderne kognitiv personlighetspsykologi har forsvarsmekanismene en sentral plass, men her brukes begrepet mestringsstrategier.
De viktigste forsvarsmekanismene er gjengitt i tabellen med engelske navn i parentes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.