Taglormer er en rekke i dyreriket. Omfatter eiendommelige, trådformede dyr, ofte ca. 1 mm tykke og 30–40 cm lange. De fleste lever i ferskvann.

Taglormer er ekstremt lange i forhold til tykkelsen. De trådformete dyrene ligger ofte sammenrullet i uregelmessig fasong. Hos voksne er tarmkanalen tilbakedannet, og de tar ikke til seg næring. Videre mangler blodkarsystem, og ekskresjonsorganer er heller ikke påvist. Hunnene legger egg på vannplanter. I ferskvann lever larvene som snyltere i vanninsekter, som for eksempel vannkalvlarver, men kan også infisere gresshopper og biller under fuktige forhold på land.

Det er kjent ca. 320 arter av taglormer i ferskvann på verdensbasis. Bare fem arter lever i havet. Taglormen, Gordius aquaticus, er vanlig i brønner og dammer hos oss. Den ser skremmende ut, men er helt uskadelig. I gammel overtro trodde man at taglormer oppstod fra hestetagl.

  • Lokki, J. (redaktør). 2003. Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.
  • Pechenik, J. A. 2010. Biology of the invertebrates. 606 sider. McGraw Hill.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.