Serinus serinus, gulirisk. Foto fra: Danmark
Gulirisk er en fugleart i finkefamilien. Den er gulgrønn og ligner grønnsisik, men hannen mangler grønnsisikens svarte kalott og strupeflekk. Den er registrert hekkende bare én gang i Norge, i Bærum i 2010.
Gulirisken er 11-12 cm stor, ca. på samme størrelse som en grønnsisik. Rygg og kroppssider er kraftig lengdestripet, mens panne, ansiktstegninger, halsside og bryst hos hannen er sitrongule. Hos hunnen er disse partiene blekere farget. Når fuglen flyr opp, ser man at partiet over stjerten, overgumpen, også er kraftig gulfarget.
Sangen er en rask rekke av gnissende, kvasse og klirrende toner.
Gulirisken lever av frø fra trær, busker og urter.
Gulirisken legger 3–5 egg i busker og trær. Reiret er en åpen skål av strå, rottrevler og bast, eventuelt lav og foret med planteull, fine strå, fjær og hår. Hunnen ruger for det meste alene i ca. 13 døgn, og ungene blir i reiret i 14-16 døgn. De mates med oppbløtte frø fra kroen som er en tynnvegget utvidelse av fordøyelseskanalen, og som brukes som mellomlagring av mat.
Gulirisken er en vanlig art i parker, hager og kulturlandskap i Mellom- og Sør-Europa. Den går nord til Skåne hvor det hekker en liten bestand. I Norge ble det første og eneste gulirisk-paret funnet hekkende i 2010 på Haslum kirkegård i Bærum, Oslo og Akershus. Paret fikk fram tre unger. I perioden 2000-2020 er det gjort 56 observasjoner av gulirisk i Norge, og mange av funnene er av syngende hanner og par sent om våren. Det er derfor ikke urimelig å anta at arten også har hekket ved flere andre anledninger.
Fåtallig trekkfugl i det sørlige Skandinavia. Den trekker sørover til Sør-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika i oktober-november, og kommer tilbake i april-mai.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.