Grottestratigrafi, beskrivelse av geologiske og arkeologiske lagrekkefølger i grotter. Lagrekkefølger i grotter har gitt mange viktige opplysninger om de første mennesker, om faunahistorie og om klimautviklingen gjennom istider og mellomistider. I hovedtrekk skiller man mellom to miljøtyper (facies) for avsetning i grotter, inngangsfacies og dyp facies.

Inngangsfacies representerer det området hvor lys og frostprosesser kan virke inn, og er preget av frostsprengt materiale, organiske rester (planter og bein) og arkeologiske lag. Denne facies finner vi i hellere og i inngangspartiene på karsthuler. Dyp facies er sedimentasjonsmiljøet langt inne i grottesystemet hvor overflaterelaterte prosesser (som f.eks. frostprosesser) mangler, og hvor sedimentasjonen enten foregår langs aktive vannkanaler (grus og sand) eller i rom med stillestående vann (leir og silt).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.