Gresk ild, en sterkt brennbar væske, oppfunnet av Kallinikos fra Heliopolis på 600-tallet e.Kr. Antas å ha vært sammensatt av nafta, bek og svovel. Da den også brant på vann, ble den særlig brukt som våpen i sjøkamper. Væsken ble med stor presisjon sprøytet ut av kobbertuber som var anbrakt i baugen på skipene, og den ble antent i samme øyeblikk den kom i forbindelse med luften. Med stort hell anvendt under Konstantin 4 Pogonatos (keiser 668–685) ved forsvaret av Konstantinopel mot araberne. Fremstillingsmåten var en godt bevart bysantinsk hemmelighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.