Gresk ild, en sterkt brennbar væske, oppfunnet av Kallinikos fra Heliopolis på 600-tallet e.Kr. Antas å ha vært sammensatt av nafta, bek og svovel. Da den også brant på vann, ble den særlig brukt som våpen i sjøkamper. Væsken ble med stor presisjon sprøytet ut av kobbertuber som var anbrakt i baugen på skipene, og den ble antent i samme øyeblikk den kom i forbindelse med luften. Med stort hell anvendt under Konstantin 4 Pogonatos (keiser 668–685) ved forsvaret av Konstantinopel mot araberne. Fremstillingsmåten var en godt bevart bysantinsk hemmelighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.