Gravkiste, kiste bygd av stein eller oppreiste heller og dekket av flate steiner. Gravkistene rommer én, sjeldnere flere begravelser. De finnes under flat mark, i hauger og i røyser og fra ulike tidsperioder: stein-, bronse- og jernalder. Steinkister ble vanlige i steinalderens sluttperiode i Danmark og Sør-Sverige. I Norge kjennes de bare fra området rundt Oslofjorden. Størrelsen på kistene varierer – fra mannslange opptil 3–6 m. De siste har vært nyttet for fellesbegravelser.

Senere finnes de i hauger/røyser fra eldre bronsealder. Hver kiste rommet oftest bare én begravelse. Den mest forseggjorte gravkiste fra eldre bronsealder i Skandinavia er funnet i en grav i Kivik i Skåne. Den er fremfor alt kjent for de rikt dekorerte steinhellene i graven.

I Norge er de mest forarbeidede gravkistene funnet i Mjeltehaugen på Sunnmøre, og i Regehaugene på Jæren. Den siste perioden med steinkister i Norge er tidsrommet 200–500-tallet e.Kr. Kistene går i dette tidsrommet ofte under betegnelsen hellekister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.