Raknehaugen
Utgravinger
I årene 1869–1870 foretok Anders Lorange gravninger i haugen uten å finne spor etter begravelse. I perioden 1939–1940 ble en fullstendig undersøkelse av Raknehaugen gjennomført av Sigurd Grieg; den viste seg å være bygd av åkerjord, sand og leire. I forskjellig høyde fra bunnen var det lagt opp tre svære, kjegleformede tømmerlag. Ingen sikker grav ble funnet, bare noen ildsteder, rester av brente ben og et par trespader.
Man gjettet lenge på at Raknehaugen kan være en minnehaug (kenotaf) for en småkonge, eller at den har vært en såkalt tinghaug. Dagfinn Skre konkluderte imidlertid i 1997, på bakgrunn av en mindre etterundersøkelse av haugen og en ny gjennomgang av dokumentasjonen fra Griegs utgravning, at det på haugbunnen faktisk fantes spor etter en enkel branngrav.
Datering
Det har rådd uenighet om dateringen av Raknehaugen. C14-dateringer utført på materiale fra haugen tyder imidlertid på at gravhaugen ble oppført sent i folkevandringstiden, kanskje omkring 550 evt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hagen, Anders: Gåten om kong Raknes grav : hovedtrekk i norsk arkeologi, 1997, isbn 82-02-16299-8
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.