Gap-modellen som modell for å forstå funksjonshemming er i Norge utviklet innenfor rehabiliteringsfeltet av Ivar Lie. Man kan finne tilsvarende forståelser også i de andre nordiske velferdsstatene. I følge Gap-modellen oppstår funksjonshemming som et misforhold, mellom enkeltmenneskers personlige forutsetninger og samfunnets krav til deltakelse. I samspillet mellom mennesker og omgivelser kan det oppstå en friksjon når mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever barrierer i omgivelsene som hindrer deltakelse. Personen hindres da i sine evner til å fungere på grunn av omgivelsenes krav til funksjon. Det er dette forholdet som beskrives grafisk innenfor  gap-modellen. Gapet beskriver altså misforholdet mellom menneskers individuelle forutsetninger på den ene siden og omgivelsenes krav og tilpasning på den annen.

Ulike tiltak kan bygge bro over denne avstanden. Gapet mellom individuelle forutsetninger og omgivelsenes krav kan reduseres gjennom tiltak som styrker individets forutsetninger, for eksempel rehabilitring, hjelpemidler og økonomiske støtteordninger. Det kan også reduseres gjennom tiltak i omgivelsene, for eksempel universell utforming av bygninger, offentlig transport og informasjonsystemer. Modellen bygger på samfunnsmedisinske forståelser av funksjonshemming og helse.

Gap-modellen ble presentert som en faglig og politisk forståelse av funksjonshemming i Stortingsmelding 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.  Modellen synliggjør og tematiserer både funksjonshemningsbegrepet og de prosesser som inngår i et rehabiliteringsforløp. Det er uklart om modellen forutsetter at misforholdet mellom menneskers individuelle funksjonsevne og omgivelsenes utforming kan fjernes helt slik at funksjonshemming ikke oppstår for noen.

Det er flere problemer med denne modellen som er blitt påpekt både av funksjonshemmedes organisasjoner og av forskere og fagmiljø. Den gir et statisk bilde av hvilke krav som forutsettes fra samfunnets side, for eksempel hvis en person ønsker å ta en utdannelse eller delta i en kulturell aktivitet. Modellen sier heller ikke noe om hvor ansvaret ligger for å redusere og fjerne funksjonshemming som hindrer samfunnsdeltakelse. Skal samfunnets krav og utforming endres, eller er det den enkelte som skal forsøke å få styrket sine forutsetninger og derigjennom få bedret sine muligheter til samfunnsdeltakelse?

Likevel gir modellen uttrykk for en forståelse av funksjonshemming som vektlegger strukturelle forhold. Den har derfor vært viktig for den politiske og juridiske utviklingen i retningen av et mer inkluderende samfunn og universell utforming. Modellen kan også brukes for å konkretisere hvilke faktorer som er av betydning for å styrke deltakelsesmuligheten for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er både behov for kunnskap om enkeltmenneskers ulike individuelle forutsetninger og om hvordan omgivelsene kan støtte enkeltmenneskers muligheter til å delta i samfunnet.

I dag er GAP-modellen langt på vei videreutviklet og erstattet av en relasjonell modell for funksjonshemming. En slik relasjonell forståelse av funksjonshemming ligger til grunn for FN-konvensjon om Rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ble ratifisert av Norge i 2013 og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009.  Forskning og kunnskapsutviklingen innenfor rammen av en relasjonell modell vil rette hovedoppmerksomheten mot selve samspillet, interaksjonen mellom menneske og omgivelse. Hensikten er å få bedre kunnskap om hvordan like i betydningen likeverdige muligheter for samfunnsdeltakelse kan oppnås for alle borgere innenfor alle samfunnsarenaer.

Utvalgt litteratur

Grue, J. (2014). Kroppsspråk: fremstillinger av funksjonshemning i kultur og samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lie, I. (1989). Rehabilitering: prinsipper og praktisk organisering. [Oslo]: Gyldendal.

Lid, I. M. (2013). Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.

Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming? Oslo: universitetsforlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.