Frekvensanalyse, metode til å finne de delsvingningene som en sammensatt svingning inneholder. Frekvensanalyse kan utføres matematisk ved fourieranalyse, eller mekanisk og elektrisk ved hjelp av apparater. Frekvensanalyse av lydsignaler betegnes ofte klanganalyse. Tilsvarende analyse av lys kalles spektralanalyse, og den utføres gjerne med optiske metoder.

Det første brukbare mekaniske apparat for frekvensanalyse ble konstruert av Lord Kelvin for undersøkelser av tidevannssvingninger i Indiske hav. Nå brukes mest elektriske metoder der svingningene omdannes til tilsvarende elektriske vekselstrømmer, som kan analyseres i en analog eller digital spektrumanalysator.

For frekvensanalyse av lavfrekvente signaler blir det stadig vanligere å benytte digitale spektrumanalysatorer, enten som egne instrumenter eller i form av en PC med innstikkskort. For analyse av signaler i MHz-området og høyere må det imidlertid fortsatt benyttes analoge analysatorer. I en digital spektrumanalysator lagres først et utsnitt av signalet og deretter beregnes hele frekvensinnholdet samtidig ut fra dette utsnittet. Se FFT.

I den analoge spektrumanalysatoren måles signalstyrken kontinuerlig gjennom et filter som slipper gjennom et smalt frekvensbånd av gangen. Målingene foretas ved stadig nye frekvensbånd til alle frekvenser er målt.

Frekvensanalyse har mange praktiske anvendelser. I teknisk akustikk brukes frekvensanalyse ved måling av de akustiske egenskapene for studio- og konsertsaler, ved analyse av støy, og ved måling av lydisolasjon. Frekvensanalyse brukes bl.a. også til billedbehandling og ved tolkning av radarsignaler og ekkosignaler ved oseanografiske og geologiske undersøkelser av havbunn og undergrunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.