Spektralanalyse, analyse av et stoff ved hjelp av den elektromagnetiske stråling stoffet sender ut eller absorberer. Metoder og utstyr avhenger av frekvens/bølgelengde på den elektromagnetiske stråling som benyttes.  Noen eksempler: røntgenspektroskopi, UV- og IR-spektroskopi og NMR-spektroskopi.

Den enkleste form for spektralanalyse består i at man varmer en stoffprøve i en klar flamme, f.eks. fra en bunsenbrenner, og ut fra den fargen flammen får, slutter seg til at et bestemt stoff er til stede i prøven. Undersøker man i stedet lyset med et spektroskop, viser det seg karakteristiske linjer som gir grunnlag for identifikasjon. 

Spektralanalyse benyttes til kvantitative bestemmelser ved at man sammenligner intensiteten av karakteristiske linjer i et spektrum med sammenligningsspektra tatt opp av stoffprøver hvor de samme stoffene er i kjente blandingsforhold. Både emisjonsspektra og absorpsjonsspektra (se spektrum) kan anvendes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.