Spektralanalyse, analyse av et stoff ved hjelp av den elektromagnetiske stråling stoffet sender ut eller absorberer. Metoder og utstyr avhenger av frekvens/bølgelengde på den elektromagnetiske stråling som benyttes.  Noen eksempler: røntgenspektroskopi, UV- og IR-spektroskopi og NMR-spektroskopi.

Den enkleste form for spektralanalyse består i at man varmer en stoffprøve i en klar flamme, f.eks. fra en bunsenbrenner, og ut fra den fargen flammen får, slutter seg til at et bestemt stoff er til stede i prøven. Undersøker man i stedet lyset med et spektroskop, viser det seg karakteristiske linjer som gir grunnlag for identifikasjon. 

Spektralanalyse benyttes til kvantitative bestemmelser ved at man sammenligner intensiteten av karakteristiske linjer i et spektrum med sammenligningsspektra tatt opp av stoffprøver hvor de samme stoffene er i kjente blandingsforhold. Både emisjonsspektra og absorpsjonsspektra (se spektrum) kan anvendes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.