fotosats

Allerede i 1896 søkte en ungarer ved navn Porzsolt patent på en settemaskin som skulle arbeide med reflektert lys, men maskinen ble visstnok aldri bygd. Det var først i 1946 at slike maskiner fikk noen større utbredelse da Intertype klarte å bygge om en linjestøpemaskin til bruk for fotosetting. Maskinen var til forveksling lik en tradisjonell linjestøpemaskin. Matrisenes bokstavstøpeformer var erstattet med filmnegativer og støpegryten med et kamera og en filmrullholder.

I 1960-årene begynte man å ta i bruk datamaskiner til styring av fotosetteprosessen. Denne generasjonen av fotosettere arbeidet etter andre prinsipper med en kombinasjon av elektronikk og mekanikk, og i tillegg til maskiner med manuell inntasting kom det nå maskiner for produksjon av store tekstmengder der teksten ble matet inn i form av endeløse hullbånd.

Tidlig i 1980-årene kom CRT-teknologien og erstattet den tradisjonelle eksponeringen av analoge negativer. Cathode Ray Tube eller katodestrålerøret er i prinsippet det samme som et TV-bilderør og bygger bokstaven opp med en skarp lysstråle i et punkt- eller rastermønster, bitmap, som overføres til filmen eller fotopapiret med en oppløsning på opptil 2400 punkter per tomme. Senere er enda et teknologisk steg tatt med innføring av lasersettere.