fornyrdislag

Fornyrdislag er en variant av det felles gammelgermanske hovedversemålet. Det er det vanligste versemålet i eddadiktningen, særlig i fortellende dikt, og finnes også i enkelte runeinnskrifter.

Faktaboks

etymologi:
norrønt fornyrðislag, egentlig ‘versemål for ord fra gammel tid’
også kjent som:
fornyrðislag

Fornyrdislag består av fire langlinjer. Ei langlinje består av fire stavelser med sterkt trykk og et ubestemt antall stavelser med lettere trykk. Langlinja er rytmisk avbrutt på midten, og de to halvdelene bindes sammen med bokstavrim (allitterasjon). I nyere nordisk tradisjon blir ei langlinje arrangert som et kortlinjepar. Ei kortlinje er en av de to allittererende halvdelene av langlinja. Linjene er i gammel nordisk diktning oftest samlet i grupper, strofer, på åtte slike kortlinjer.

I motsetning til den andre norrøne varianten av dette versemålet, målahått, har fornyrdislag få stavelser med lettere trykk, gjerne bare to–tre i hver kortlinje.

Dette eksempelet er fra Voluspå, strofe 59:

Sér hón upp koma

ǫðru sinni

jǫrð ór ægi,

iðjagrœna;

falla forsar,

flýgr ǫrn yfir,

sá er á fjalli

fiska veiðir.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg