Fornyrdislag, norrønt fornyrðislag, variant av det felles gammelgermanske hovedversemålet. Det består av langlinjer, hvor fire stavelser har hovedtrykk og et ubestemt antall stavelser lettere trykk eller nulltrykk. Langlinjen er rytmisk avbrutt på midten, og de to halvdelene er sammenholdt ved bokstavrim (allitterasjon). I nyere nordisk tradisjon blir langlinjene arrangert som kortlinje-par, som har felles bokstavrim. Linjene er i gammel nordisk diktning oftest samlet i grupper, strofer, på 8 kortlinjer. Særmerket for fornyrdislag, i motsetning til den andre norrøne varianten av dette versemålet, målahått, er det at de stavelsene som ikke har hovedtrykk, er få, gjerne to–tre, i hver kortlinje. Eks.: Voluspå strofe 59:

Sér hón upp koma

ǫðru sinni

jǫrð ór ægi,

iðjagrœna;

falla forsar,

flýgr ǫrn yfir,

sá er á fjalli

fiska veiðir.

Fornyrdislag er det vanligste versemålet i eddadiktningen, særlig i fortellende dikt, og finnes også i enkelte runeinnskrifter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.