Foretaksstraff, straff som ilegges et foretak, det vil si et selskap eller annen sammenslutning. Foretaksstraff kan ikke ilegges et enkeltpersonforetak.

I 1991 ble det ved ny § 48 a i straffeloven av 1902 innført en generell adgang til å straffe et foretak dersom et straffebud er overtrådt av noen på dets vegne. Bestemmelsen er avløst av § 27 i straffeloven av 2005. Straffebudet kan enten stå i straffeloven eller i en særlov, og bestemmelsen gjelder også for offentlig virksomhet. Foretaket kan straffes selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Til motsetning fra etter straffeloven av 1902 trenger retten ikke lenger å  finne bevist at noen enkeltperson har overtrådt det underliggende straffebud med den nødvendige grad av skyld som kreves etter straffebudet. Ansvaret er nå gjort objektivt. På den annen side er det innført en bestemmelse i straffeloven § 28 b som gjør at det normalt ikke vil være aktuelt å ilegge foretaksstraff dersom ingen kan lastes med den nødvendige skyld for lovbruddet.

Straffen for foretaket vil være en bot. I tillegg kan det også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former. Loven oppstiller en del hensyn som skal vektlegges ved avgjørelsen av om straff skal ilegges og hvilken straff som eventuelt skal utmåles.

Det er valgfritt for retten om den vil ilegge straff selv om alle vilkårene for dette etter loven er tilstede. Det beror altså på et hensiktsmessighetsskjønn etter straffeloven § 28 om det skal gjøres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.