Fisjonsspor

Fisjonsspor fremkalt ved etsing av en plastplate som under bestråling med termiske nøytroner har vært i kontakt med en polert flate av en bergart. De tre kraftige ansamlingene av fisjonsspor stammer fra uranrike zirkonkrystaller. Billedbredden svarer til ca. 0,6 mm.

Av /KF-arkiv ※.

Fisjonsspor er spor etter radioaktivitet i mineraler og lignende som blant annet kan benyttes til aldersbestemmelse.

Faktaboks

Etymologi
etter engelsk fission tracks

Fisjonsspor dannes ved spalting av radioaktive isotoper i uranholdige mineraler og glass. I slike materialer vil isotopen 238U fisjonere spontant, mens fisjon av 235U kan fremkalles kunstig ved bombardement med termiske nøytroner. Fisjonsfragmentene har stor kinetisk energi og kan trenge inn i omgivelsene i en avstand av størrelsesorden 10 mikrometer. På den måten lager de et «spor» i stoffet ved å ødelegge krystallgitteret. Disse fisjonssporene kan man gjøre synlige for studium i mikroskop ved å etse stoffet med en passende reagens.

Metoden kan brukes til å aldersbestemme bergarter, meteoritter og lignende ved at man bestemmer forholdet mellom antall spontane og induserte fisjonsspor. Andre anvendelser går ut på å finne mengden av uran i en prøve, eller fordelingen av uran mellom forskjellige faser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg