Fisjonsspor, spor etter radioaktivitet i mineraler o.l., kan bl.a. benyttes til aldersbestemmelse. Dannes ved spalting av radioaktive isotoper i uranholdige mineraler og glass. I slike materialer vil isotopen 238U fisjonere spontant, mens fisjon av 235U kan fremkalles kunstig ved bombardement med termiske nøytroner. Fisjonsfragmentene har stor kinetisk energi og kan trenge inn i omgivelsene i en avstand av størrelsesorden 10 μm. De lager således et «spor» i stoffet ved å ødelegge krystallgitteret. Disse fisjonssporene kan man gjøre synlige for studium i mikroskop ved å etse stoffet med en passende reagens. Metoden kan brukes til å aldersbestemme bergarter, meteoritter, o.l. ved at man bestemmer forholdet mellom antall spontane og induserte fisjonsspor. Andre anvendelser går ut på å finne mengden av uran i en prøve, eller fordelingen av uran mellom forskjellige faser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.