Fisjonsspor fremkalt ved etsing av en plastplate som under bestråling med termiske nøytroner har vært i kontakt med en polert flate av en bergart. De tre kraftige ansamlingene av fisjonsspor stammer fra uranrike zirkonkrystaller. Billedbredden svarer til ca. 0,6 mm.

Fisjonsspor av Mineralogisk-geologisk museum, Oslo/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Fisjonsspor, spor etter radioaktivitet i mineraler o.l., kan bl.a. benyttes til aldersbestemmelse. Dannes ved spalting av radioaktive isotoper i uranholdige mineraler og glass. I slike materialer vil isotopen 238U fisjonere spontant, mens fisjon av 235U kan fremkalles kunstig ved bombardement med termiske nøytroner. Fisjonsfragmentene har stor kinetisk energi og kan trenge inn i omgivelsene i en avstand av størrelsesorden 10 μm. De lager således et «spor» i stoffet ved å ødelegge krystallgitteret. Disse fisjonssporene kan man gjøre synlige for studium i mikroskop ved å etse stoffet med en passende reagens. Metoden kan brukes til å aldersbestemme bergarter, meteoritter, o.l. ved at man bestemmer forholdet mellom antall spontane og induserte fisjonsspor. Andre anvendelser går ut på å finne mengden av uran i en prøve, eller fordelingen av uran mellom forskjellige faser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.