Antarktis
Antarktis er kjend for kraftige katabatiske vindar, som strøymer frå dei høgtliggjande områda midt på kontinentet og ned mot kysten.
Isfjell, Grønland
Med høytliggjande isplatå og mange fjordar er det gode tilhøve for katabatiske vindar på Grønland. Her kalvar eit enormt isfjell frå Petermannbreen nordvest på Grønland i juli 2012.
NASA.
Lisens: CC BY 2.0

Katabatisk vind er vind som bles nedover helningar grunna gravitasjon.

Faktaboks

Uttale
katabˈatisk vind
Etymologi
frå gresk katabasis, som betyr ‘nedsynkjande’
Også kjend som

Brevind, sno

Kraftig katabatisk vind oppstår typisk om vinteren, når kald luft bles frå isdekte fjellplatå og ned mot kysten. Mest kjend er dei iskalde vindane i Antarktis, som kan liggje på storm styrke fleire månader i strekk.

Kulde og tyngdekraft

Kald luft er meir samanpakka og difor tyngre enn varm luft, og har ein tendens til å synke. Når luft strøymer frå høgtliggjande område og ned mot lågare terreng, aukar farten undervegs grunna tyngdekrafta. Dess høgare fjellplatå, dess større fart kan luftstraumen få.

Trykk og trakt

Den kalde luftstraumen vil følje senkingar i terrenget, som kløfter og dalar. Påverking frå terrenget gjer at vinden vert ytterlegare forsterka, mellom anna gjennom traktvind-mekanismar.

Over større fjellplatå vil den stadig nedsynkande lufta bidra til at det dannar seg eit høgtrykk over platåa. Luft beveger seg generelt frå høgt mot lågt trykk, og dermed vert luftstraumen ned frå platået forsterka. Lågtrykksaktivitet ved kysten bidreg til enda større trykkskilnader og ytterlegare forsterking av den katabatiske vinden.

Grønland og Antarktis

Over høgareliggjande, isdekte område som Grønland og Antarktis, kan det verte svært kaldt, og det etablerer seg eit tilnærma permanent høgtrykk over desse platåa om vinteren. Saman med lågtrykksaktivitet ved kysten, ligg tilhøva til rette for svært kraftige katabatiske vindar. Både Grønland og Antarktis kan få katabatisk vind godt over orkan styrke. Vinden kan halde seg kraftig i fleire veker eller månader i strekk, og berøre store område. I forbindelse med katabatiske vind på Antarktis har det blitt målt vindkast på over 100 knop (185 kilometer i timen).

På Grønland har dei standhaftige katabatiske vindane fått navnet piteraq. Den meir kjende bora-vinden ved Adriaterhavet er eit anna eksempel på katabatisk vind.

I Noreg

I Noreg har vi relativt milde variantar av katabatiske vindar, kalt sno eller brevind. Den kraftigaste vinden får vi der kald luft drenerast ut fjordar og dalar, men denne vinden når sjeldan ein styrke på meir enn frisk bris.

Sjølv om vinden ikkje er veldig sterk, er den ofte standhaftig, og gir frålandsvind der versituasjonen elles skulle tilseie pålandsvind. Drenasje av kald luft er ikkje alltid reint katabatisk, då den ikkje nødvendigvis stammar frå særskildt høgtliggjande terreng.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg