erminer

Artikkelstart

Erminer var en en oldtysk stammegruppe. Erminernes kjernestammer var sveber og saksere, som i oldtiden bredte seg fra Holstein sør-, øst- og vestover, og hermundurer i Thüringen. Ennå på Karl den stores tid dyrket sakserne erminer-guden Er. Som politisk fraksjon hadde erminerne allerede ved begynnelsen av vår tidsregning opphørt å spille noen rolle.

Faktaboks

Uttale
ermˈiner
Etymologi

av gammelhøytysk irminsul 'stor søyle', det vil si «de store»

Også kjent som

ermioner, mindre riktig herminoner

Erminernes symbolske figur Ermin sees i sagn fra begynnelsen av vår tidsregning som en sønn av urmennesket Mannus og bror til Istve og Ingve, stamfedre for henholdsvis frankere, angler og nordboere. Han synes identisk eller sammenblandet med erminernes hovedgud Er, som ble dyrket ved irminsøyler.

Navnet erminer er i slekt med gotisk Ęrmanarik og norrønt Jǫrmunrekr. Navnet forekommer også i stedsnavn, for eksempel nederlandsk Ermelo.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg