enkemann

Enkemann er en mann som ektefellen har dødd fra. Den tilsvarende betegnelsen for kvinner er enke. I lovverket (lover om skifte, pensjon, trygd, foreldrerett og annet) brukes begrepet etterlatt.

I Norge har det i historisk forstand vært slik at det har vært mannen som har hatt det økonomiske ansvaret i familien, og menn måtte derfor betale penger inn til enkekassen, slik at deres ektefeller var sikret om de skulle avgå ved døden. Dersom kvinnen falt fra slik at ektemannen satt igjen alene, var det vanlig at mannen giftet seg på nytt, slik at noen kunne ta seg av familens barn. Siden mannen var forsørger, hadde kvinnens bortgang ikke så mye å si for familiens inntekter.

Norge har dermed fellestrekk med de fleste land. I mange tradisjonelle jordbrukssamfunn ble gjengifte ofte forventet, ikke minst fordi det som regel var nødvendig med medlemmer av begge kjønn for å opprettholde en levedyktig husholdning. I noen samfunn med sterke slektskapstradisjoner kunne enkemenn ha rett til å gifte seg med en ugift søster av sin avdøde ektemake, ikke minst hvis denne døde barnløs (se sororat).

Etterhvert som mann og kvinne ble mer likestilt i samfunnet, ble også offentlige ytelser mer tilrettelagt for at begge kjønn skulle få økonomisk støtte om ektefellen gikk bort. Opprettelsen av Statens Pensjonskasse i 1917 var det første steget mot en slik likestilling når det gjaldt godtgjørelser til etterlatte. I dag sikrer ordninger som gjenlevendepensjon (NAV) og etterlattepensjon (Statens Pensjonskasse) for at den etterlatte kan klare seg økonomisk uavhengig av kjønn.