Elektrisk flukstetthet, også kalt elektrisk forskyvning, er et mål på hvor sterk den elektriske ladningen er per flateenhet i et elektrisk felt.

Størrelsen kalles vanligvis D, og den er lik produktet av den elektriske feltstyrken, E, og permittiviteten, ε. Elektrisk flukstetthet er definert som en vektorstørrelse med divergens lik den elektriske ladningstettheten.

Den elektriske feltstyrken skyldes dels frie ladninger, dels ladninger som er bundet i et stoff (dielektrikum) og som bidrar til feltet når stoffet polariseres. Det viser seg hensiktsmessig å skille mellom feltene fra disse to formene for ladning.

I planparallelle felt kan virkningen av de frie ladningene beskrives ved hjelp av den elektriske flukstettheten. Den avsvekkingen som feltet blir utsatt for inne i et dielektrikum, beskrives derimot ved polarisasjonsvektoren P, slik at man der har E = (D − P) · εI vakuum har man derimot E = D0, der ε0 er permittiviteten i det tomme rom, som er en konstant.

I isotrope stoffer (det vil si materialer som har samme egenskaper i alle retninger), er D og P proporsjonale med E, og man skriver D = kε0E og P = κε0E. Her er k stoffets relative permittivitet (tidligere kalt dielektrisitetskonstant) og κ er den elektriske susceptibiliteten, lik k – 1.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.