Marquess, engelsk, skotsk, irsk og britisk adelstittel, nummer to i rang blant høyadelen, mellom duke og earl; jf. marki. Tittelen ble første gang benyttet 1385, da Robert de Vere fikk den engelske tittelen marquess of Dublin. Marquesstittelen har ofte vært gitt som sekundærtittel til hertuger og føres da vanligvis av hertugens eldste sønn. Tittelen har også vært brukt som påskjønnelse til fremstående koloniadministratorer, særlig slike som har innehatt embetet som visekonge i en større koloni. Den eldste marquesstittel som fortsatt er i bruk er Winchester, som 1551 ble gitt til Sir William Paulet, og fortsatt bæres av hans etterkommere.

I Skottland ble tittelen første gang brukt 1488, da Jakob 3 utnevnte sin sønn Charles til duke of Ross med sekundærtittelen marquess of Ormond; som primærtittel ble den første gang tildelt 1599, da James Hamilton ble utnevnt til marquess of Hamilton. Den første irske marquesstittel var Ormonde, som ble gitt til James Butler 1642. Tittelen ble siste gang tildelt 1936, da Freeman Freeman-Thomas ble utnevnt til marquess of Willingdon; denne tittelen døde ut 1979.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.