Dykkersertifikat er et personlig kort som gir tillatelse til å dykke i vann innenfor den kategori det er utstedt for. Sertifikatet kan utstedes av kursholdere som oppfyller myndighetskrav til utstyr, sikkerhet og innhold i opplæringen.

De meste kjente sportsdykkersertifikatene er Sportsdykker PADI Open Water med ulike påbygninger frem til Divemaster CMAS* med påbygninger til CMAS ***.

Sertifikater for yrkesdykking

Yrkesdykker A-bevis og B-bevis ved Arbeidstilsynet. I tillegg gis spesiell fagopplæring sammen med A-bevis til redningsdykkere som skal tjenestegjøre for brannetatene. Klasse 1 og Klasse 2 utstedes av Havindustritilsynet, Havtil.

Utenlandske sertifikater i Norge

Sportsdykkerorganisasjonene PADI og CMAS har et system der sertifikatene blir anerkjent i en rekke medlemsland.

Utenlandske sertifikater for arbeidsdykking blir ikke umiddelbart akseptert i Norge. Arbeidstilsynet krever norsk regelverkskompetanse, og dersom kandidaten ikke kan dokumentere slik kunnskap blir det krav om en egnethetsprøve. Slik prøve kan avholdes ved arbeidsdykkerskolene Norsk Yrkesdykkerskole, NYD og Dykkerutdanningen, DU i Norge. Havtil stiller krav til offshoredykkerne om opplæring i samsvar med European Diving Technology Committee, EDTC sin Personnel Competence Standard for utenlandske sertifikater som skal brukes til dykking på sokkelen eller ved landanleggene. I tillegg må den årlige helsekontrollen for dykkere være godkjent i Norge.

Norske sertifikater i utlandet

Norske sportsdykkersertifikater fra CMAS og PADI blir akseptert i andre medlemsland for de respektive sertifikatene.

A- og B-bevis er norske sertifikater for arbeidsdykking innaskjærs, men skolene utsteder i tillegg International Diving Schools Association, IDSA Level 1 (A-bevis) og Level 3 (B-bevis) sertifikat. Disse sertifikatene er aksepterte i land som har akseptert IDSA Training Standard.

Offshoreindustrien har en rekke internasjonale organisasjoner som gjensidig anerkjenner kompetansekrav hos hverandre. Det er likevel en regel å sjekke. Helseerklæringen som skal følge sertifikatet er ikke nødvendigvis godkjent i andre land og må fornyes ved oppdrag internasjonalt.

Lover med forskrifter

Sportsdykking er regulert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB. I 1994 kom Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking. Det er ikke offentlige krav eller retningslinjer for helseundersøkelse av fritidsdykkere.

Yrkesdykking er regulert to steder:

  • I Arbeidsmiljøloven, AML ligger Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.
  • I Petroleumsloven ligger Aktivitetsforskriften § 21 kompetanse. I veiledningen til denne paragrafen finnes henvisning til NORSOK U-100, en standard som dykkeindustrien i Norge har forholdt seg til siden 1999.

Historikk

Den internasjonale organisasjonen Confédération Mondial des Activités Subaquatiques – CMAS ble stiftet i 1959. Norges Dykkeforbund søkte medlemskap i 1965. OCC-systemet ble opprettet i 1984 med samarbeidende skoler der sportsdykkersertifikatet ble internasjonalt anerkjent.

I 1980 oppsto en splittelse i norsk sportsdykking og blant andre ble Professional Associatiton of Diving Instructors – PADI innført. PADI Open Water er grunnopplæring av sportsdykkere med mange ulike påbygningsmuligheter.

1978 kom de første ikke juridisk bindende retningslinjer utarbeidet for sportsdykking. I 1994 Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking.

Arbeidstilsynets sertifikater

Hjelmdykker

I Verneregel nr. 9 fra 30. januar 1959 stilles det krav til hjelmdykkersertifikat. Arbeidstilsynet utstedte først anleggsdykkersertifikat som senere fikk navnet klasse 3 sertifikat. I 2013 opphørte klasse 3 sertifikatet. Sammen med pensum i grunnkurs og allmennfag var dette blitt til en ettårig fagskole i yrkesdykking allerede i 2004. Dykkerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet er den eneste slike utdanningen i Norge.

Svømmedykker

I 1970 kom Normalbestemmelsen for ervervsmessig svømmedykking med lett utstyr og luft som pustegass. Både denne og Verneregel nr. 27 (1975) inneholdt ikke krav om sertifikat.

Først i 1978 i forbindelse med offshoredykkingen kom det krav til dykkersertifikat for svømmedykker uten at det var etablert noen utdanning. Da Statens dykkerskole overtok all sivil yrkesdykkeropplæring i 1985 var den todelt med yrkesdykkerkurs og hjelmdykkerkurs. Da SDS fikk egen læreplan i 1990 ble yrkesdykkerkurs til grunnkurs.

Dykkeforskriften Best nr. 511 kom i 1990 og stilte krav til opplæring og sertifikat for svømmedykkere under Klasse 1 overflatorientert dykker og Klasse S selvforsynt dykker utstedt av Arbeidstilsynet. Klasse S kunne også skrives ut til sportsdykkere med CMAS *** eller PADI divemaster som skriftlig bekreftet at de hadde lest Dykkeforskriften Best nr. 511.

I 2013 skjedde en forskriftsendring (Forskrift om utførelse av arbeid). Da ble Klasse 1 dykkersertifikat erstattet av B-bevis som skolene selv utstedte. Opplæringen til B-bevis skulle vare i minst 16 uker hvorav de første syv uker var kvalifiserende for A-bevis. Tidligere Klasse 1 dykkere under Arbeidstilsynet kunne ikke automatisk få det nye B-beviset siden det inneholdt tidligere klasse 3 opplæring i bruk av nitrox og introduksjon til tungt hjelmdykkerutstyr. Det tidligere Klasse S beviset var fortsatt gyldig, men for nyutdannede skulle nå A-bevis være gjeldende og treningstiden på kurs økte fra fem (Klasse S) til syv uker. Fra 2021 skulle alle ha A-bevis for lett svømmedykking i yrkessammenheng.

Oljedirektoratets/Petroleumstilsynets sertifikater

Klokkedykkersertifikat Klasse 2 ble introdusert i Norge i 1979 ved opprettelsen av Statens Dykkerskole, SDS. Klasse 1 overflateorientert dykker ble introdusert i 1982. De første sertifikatene ble utstedt av Oljedirektoratet. Petroleumstilsynet overtok denne rollen i 2004 da de ble utskilt fra Oljedirektoratet. Fra 1. januar 2024 heter Petroleumstilsynet Havindustritilsynet og Oljedirektoratet er blitt til Sokkeldirektoratet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg