Dohakosha, samlinger av doha, en spesiell type to-linjers religiøse vers, utviklet i India innen jainismen og buddhismen apabhramsha, det siste stadium i middelindisk. Senere ble det også forfattet dohaer i miljøer som stod hinduismen nær, spesielt de såkalte sant-dikterne, hvorav den viktigste var Kabir.

I knappe, konsentrerte vendinger gir dohaene dels uttrykk for en opplevelse av indre enhet med guddommen, dels uttrykker de en skarp samfunnskritisk holdning, idet alle ytre religiøse former avvises samt at prestenes og munkenes hykleri og materialisme angripes. Dohaene spilte en viktig rolle for fremveksten av en litteratur på folkespråkene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.