de Haas–van Alphen-effekt, fenomen som inntreffer hos enkelte metaller ved lave temperaturer. Består i at den magnetiske susceptibilitet varierer periodisk ved en kontinuerlig forandring av et ytre magnetfelt. Effekten kan forklares som en virkning av kvantisering av elektronenes energinivåer i magnetfeltet. Fenomenet ble først observert for vismut av de nederlandske fysikerne J. W. de Haas og P. M. van Alphen (1930).