Et fast antall bit som et gitt datasystem behandler på én gang, knyttet til fysiske egenskaper ved prosessoren og minnet. Et utolket dataord er et antall bit. Et tolket dataord kan være en instruksjon, et tegn, en del av en tekst, et heltall eller en del av et heltall, et reelt tall eller en del av et reelt tall, eller en logisk verdi: sant eller usant.

Alle dataord har en entydig adresse. Data som blir lest eller skrevet av en prosessor blir identifisert av en entydig adresse.

Dataord er størrelsen på den naturlige operand for en prosessor. Som regel er det 1, 2, 4 eller 8 byte, hvor hver byte er 8 bit. Antall byte eller bit i ett ord kalles ordlengde, og den er et konstruksjonsvalg.

Historisk sett har ikke ordlengden alltid bestått av et helt antall byte. For eksempel hadde NTHs første sentrale datamaskiner, GIER dataord på 42 bit, og UNIVAC 1100-serien brukte 36 bit.

Små mikrokontrollere kan ha 8 eller 16 bit ordlengde, for eksempel for å prioritere lavt energiforbruk. De fleste generelle prosessorer har 32 eller 64 bit ordlengde. Lange ord gir stor beregningskapasitet, men krever mer energi.

Arbeidslageret er ofte en flaskehals og det er en utfordring å konstruere et arbeidslager som gir høy ytelse. Arbeidslagrene blir derfor organisert på en måte som er tilpasset prosessorens ordlengde: En kan adressere hvert ord og lese eller skrive et ord i én operasjon. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.