datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet, DLD, er et EU-direktiv (direktiv 2006/24/EF) som pålegger tele- og internettilbydere å lagre trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnementsdata i forbindelse med telefoni, mobiltelefoni, bredbåndstelefoni, e-post og internett-tilgang. De lagrede dataene omfatter opplysninger om hvem som kommuniserte med hvem, når kommunikasjonen fant sted, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet. Direktivet etterfulgte direktiv 2002/58/EF og ble vedtatt av EU-parlamentet og Rådet i EU.

Faktaboks

Også kjent som
Directive 2006/24/EC of the European Parliament and of the Council of 15 March 2006 on the retention of data generated or processed in connection with the provision of publicly available electronic communications services or of public communications networks and amending Directive 2002/58/EC,
DLD

Direktivets formål er å «sikre, at der er adgang til disse data i forbindelse med efterforskning, afsløring og retsforfølgning af grov kriminalitet», jamfør artikkel 1. Direktivet fastsetter at dataene skal lagres i minst seks måneder og maksimalt to år.

Dom i EU-domstolen

EU-domstolen fastslo i en dom 8. april 2014 at direktivet bryter med EUs charter om grunnleggende rettigheter, fordi det krenker borgernes rett til privatliv. At direktivet åpner for lagring av data i to år, er ifølge domstolen i strid med det EU-rettslige proporsjonalitetsprinsipp. Direktivet er dermed ugyldig og trer ikke i kraft i EU.

Bakgrunnen for prosessen var at den irske høyesterett og den østerrikske forfatningsdomstolen i 2012 ba om en prejudisiell uttalelse fra EU-domstolen i forbindelse med saker som var reist av menneskerettighetsforkjempere i de to landene.

Debatten i Norge

Direktivet har vakt debatt i Norge, idet kritikerne mener at personvernhensyn ikke er godt nok ivaretatt. 4. april 2011 vedtok Stortinget likevel lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven med videre, et vedtak som medførte implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett. Lagringstiden ble i Norge satt til seks måneder. Vedtaket ble truffet med Høyres og Arbeiderpartiets stemmer. Alle andre partier på Stortinget stemte mot.

Ikrafttredelsen av lovendringene som gjennomfører direktivet ble utsatt flere ganger, og EU-domstolens avgjørelse førte til ny utsettelse, slik at norske myndigheter skulle få tid til å gå gjennom saken på nytt. Den norske reguleringen om datalagring ble dermed ikke satt i kraft fra 1. juli 2015, slik det tidligere var lagt opp til, og direktivet vil ikke bli innført i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg