Datalagringsdirektivet, DLD, er et EU-direktiv (direktiv 2006/24/EF) som pålegger tele- og internett-tilbydere å lagre trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnementsdata i forbindelse med telefoni, mobiltelefoni, bredbåndstelefoni, e-post og internett-aksess. De lagrede dataene omfatter opplysninger om hvem som kommuniserte med hvem, når kommunikasjonen fant sted, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet. Direktivet etterfølger direktiv 2002/58/EF.

Direktivets formål er i følge direktivets artikkel 1 å «sikre, at der er adgang til disse data i forbindelse med efterforskning, afsløring og retsforfølgning af grov kriminalitet». Direktivet fastsetter at dataene skal lagres i minst seks måneder og maksimalt to år.

EU-domstolen fastslo i en dom 8. april 2014 at direktivet bryter med EUs charter om grunnleggende rettigheter, fordi det krenker borgernes rett til privatliv. At direktivet åpner for lagring av data i to år, er ifølge domstolen i strid med det EU-rettslige proporsjonalitetsprinsipp. 

Bakgrunnen for prosessen var at den irske høyesterett og den østerrikske forfatningsdomstolen i 2012 ba om en prejudisiell uttalelse fra EU-domstolen i forbindelse med saker som var reist av menneskerettighetsforkjempere i de to landene.

Direktivet har i Norge vakt debatt idet kritikerne mener at personvernhensyn ikke er godt nok ivaretatt. Den 4. april 2011 vedtok Stortinget likevel lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv., et vedtak som medfører implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett. Lagringstiden er i Norge satt til seks måneder. Vedtaket ble truffet med Høyres og Arbeiderpartiets stemmer. Alle andre partier på Stortinget stemte mot.

Ikrafttredelsen av lovendringene som gjennomfører direktivet er blitt utsatt flere ganger, og EU-domstolens avgjørelse førte til ny utsettelse slik at norske myndigheter skulle få tid til å gå gjennom saken på nytt. Den norske reguleringen om datalagring ble dermed ikke satt i kraft fra 1. juli 2015 slik det tidligere var lagt opp til. Statsminister Erna Solberg har imidlertid gitt uttrykk for at hun fortsatt ønsker en datalagringslov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.