Danse etter ens pipe, gjøre som en annen vil i stort og smått. Uttrykket regnes å stamme fra Aisopos' fabel om en fisker som forgjeves spilte på fløyte for å lokke fiskene til seg. Da han fanget dem på annen måte, hånte han dem fordi de nå sprellet uten at han spilte. Uttrykket har også vært knyttet til Matt 11,17 og Luk 7,32: «Vi blåste på fløyte, men dere ville ikke danse», og til senmiddelalderens forestilling om «dødsdansen», med døden som musikant og de døde som spiller og danser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.