Redskap som brukes til å frembringe lydsvingningene på strykeinstrumenter. Buen består av en elastisk trestav; mellom dens ender er spent hvit hestetagl, som strykes mot strengen. Staven, som er svakt konkavt bøyd, har i den ene enden en kloss av elfenben, froschen; med en skrue i froschen kan spenningen av taglet reguleres. Buen setter strengene i svingninger pga. friksjonen, og måten buen føres på (buestrøket) bestemmer tonens styrke og kvalitet. Buen kan strykes fra froschen mot spissen (nedstrøk), angis i notene med eller omvendt (oppstrøk), angis med . Buestrøket kan utføres legato, staccato, spiccato m.m.

Den moderne bue ble utformet mot slutten av 1700-tallet. Berømte buefabrikanter er Tourte (Paris) og L. Bausch (Leipzig).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.