Eksempler på brevmerker og formål: Øverst: dyrebeskyttelse, bekjempelse av polio, reklame for brevskriving og budskap fra Noregs mållag. I midten: tannlegefond, avholdssak, postgiroreklame og Haugesund 100 år. Nederst: om frelsesarmeen, trygg trafikk, OL i 1956 og turistreklame.

Brevmerke fra 1914 utgitt av den kommunistiske ungdomsorganisasjonen på baksiden av et brev. Budskapet på merket er tydelig: Organisasjonen opplevde nok ikke ytringsfrihet i sin iver for å fremme sosialismen.

Brevmerke er et lite merke til å sette på konvolutter eller andre postsendinger som ikke angir porto. Både med hensyn til størrelse og utforming, ligner brevmerker på frimerker – med tagger og lim på baksiden.

Det eldste norske brevmerke skal være fra 1897, og i følge samlere av disse merkene skal det ha utkommet rundt 15 000 forskjellige fram til årtusenskiftet.

Både organisasjoner og bedrifter har utgitt brevmerker sporadisk eller i perioder regelmessig. Selv om det er svært ulike foranledninger, og stor variasjon i motiver, kan de aller fleste brevmerker henføres til en av disse fire gruppene basert på formålet med utgivelsen:

  • Agitasjon og opplysning
  • Jubileums- og minnesmerker
  • Reklame- og firmamerker
  • Veldedighet og støtte til humanitært arbeid

Julemerker faller inn under den siste kategorien. Mens merker tilhørende de tre første kategoriene stort sett blir gitt bort, er formålet med de siste å skaffe penger til gode formål. Politiske budskap så vel som fokus på aktuelle samfunnsspørsmål tilhører den første kategorien, mens turistreklame og informasjon om arrangementer er for reklamemerker å regne.

Forvirrende begreper

Brevmerker omtales i blant som merkater, og merkater som brevmerker, men merkater kan ha andre bruksområder. Merkater og brevmerker kan benyttes på juleposten – uten å være julemerker, mens julemerker også er brevmerker og kan benyttes året rundt. Se også oblat og etikett.

Historikk

Postverket ga klare føringer for bruk av brevmerker på brev og postkort den første tiden. De kunne bare benyttes innenlands og til Sverige og Danmark, og måtte være utformet og plassert slik at de ikke kunne forveksles med frimerker. Senere har det blitt lempet på disse restriksjonene, og brevmerker har vært vanlige både i Norden og verden for øvrig.

Til tider har brevmerker for veldedige og humanitære organisasjoner blitt solgt på postkontorene i Norge, og blant samlerne har disse blitt omtalt som «offisielle» brevmerker eller julemerker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg